Biden og Trump betalte mindre pr. stemme enn Erna og Jonas (og alle de andre)

*) Avhengig av hvordan man teller.

Forfatteren Oscar Wilde er kjent for å ha sagt at en kyniker vet prisen på alt, men verdien av ingenting. Dette er en analyse som står i fare for å oppfylle profetien. La oss likevel anta at all pengebruk i politiske partier har bare ett formål: Å få så mange stemmer som mulig. I så fall kan prisen per stemme være en relevant størrelse å se nærmere på. 

Først en tur til USA: I 2020 brukte valgkomiteen til Joe Biden drøyt 1 milliard dollar, mens valgkomiteen til Donald Trump brukte 750 millioner dollar. Med 81,3 millioner stemmer innebærer det at hver stemme til Biden kostet 12,40 dollar, mens hver av de 74,2 millioner stemmene til Trump kostet 9,60 dollar. 

Er dette mye eller lite penger? Alt er jo relativt, og alt er som kjent stort i Amerika: I 2021 – da vi hadde forrige stortingsvalg – brukte Miljøpartiet de Grønne 594 kroner for hver av de snaut 118.000 stemmene de fikk. Dette er den høyeste prisen, mens det er Senterpartiet som har de billigste stemmene med 226 kroner for hver av de 403.000 stemmene de fikk. Snittet var 301 kroner per stemme (se kakediagrammer litt lenger ned i saken).

Seriøst? Ja, tja og nei.

Kan det være riktig at amerikansk valgkamp er relativt sett billigere enn den norske? Ja, tja og nei. Tallene er umulige å sammenligne, og valgkamper og partiregnskap er ikke det samme. Svaret er «ja» hvis vi ser utelukkende på pengebruken til de to presidentkandidatenes kampanjer. Det er «tja» hvis vi inkluderer andre kilder enn de som kandidatene selv oppgir til myndighetene. Og «nei» hvis vi ser på total pengebruk på alle valg i 2020.

Om tja: Center for Responsive Politics har rapportert at presidentvalgkampen kostet 6,6 milliarder dollar når man tar med også andre kilder til finansiering. Siden Biden og Trump fikk til sammen 155,5 millioner stemmer, blir prisen per stemme 42,40 dollar. Da er vi litt over det som er vanlig i Norge. 

Om nei: Den amerikanske valgkampen (føderalt) handler om mer enn kampen mellom presidentkandidatene. Samtlige kandidater i Representantenes hus, samt en tredel av Senatet, var jo også på valg. Ifølge Center for Responsive Politics gikk det med 7,2 milliarder dollar i alle disse valgkampene. 

Da begynner amerikansk politikk å bli dyr, for legger vi sammen 6,6 milliarder og 7,2 milliarder dollar, og runder oppover, er vi på tallet som sirkulerer for prisen på 2020-valgkampen: 14 milliarder dollar. Bruker vi samme antall stemmer avgitt som for presidentvalget, blir prisen per stemme 90 dollar. Det er vi ikke i nærheten av i Norge.

Vi skylder dessuten amerikanerne å nevne at 2020-valget var mye dyrere enn valget i 2016. Og de teller dessuten hele valgkampen, inkludert oppkjøringen i årene før. I 2016 ble det brukt til sammen 2,4 milliarder dollar i presidentvalgkampen (tja-tallet), og Trump og Clinton fikk til sammen 129 millioner stemmer. Det er 18,60 dollar per stemme. Legger vi til kongressvalgene blir prisen per stemme (under samme forutsetninger) 50 dollar. 

Men her hjemme, da?

Statistisk sentralbyrå publiserer økonomiske tall for de politiske partienes økonomi her hjemme: Her finner vi blant annet inntekter, offentlig støtte, andre bidrag, kostnader og resultat. Økonomi24 har sett på partienes totale kostnader i årene for de to siste stortingsvalgene, i 2017 og 2021.

Den gjennomsnittlige prisen per stemme økte fra 278 kroner i 2017 til 301 kroner i 2021, hvorav eksterne valgkampbidrag utgjorde 33 kroner i 2021. Offentlig støtte finansierer rundt 60 prosent av partienes samlede kostnader, og siden denne baserer seg på historiske valgresultater, vil prisen per stemme variere mye i det enkelte valgår.

For de statistisk interesserte skal det imidlertid være sagt at korrelasjonen mellom kostnader og antall stemmer er over 0,95 (maksimalt 1). Vi merker oss for øvrig at Frp og Høyre ligger relativt lavest i egne og andre private bidrag til partikassen, med en statlig støttegrad på 70 prosent.

Her kunne økonomen konkludert med at den offentlige støtten til partiene bør sendes til Senterpartiet, fordi deres stemmer er billigst. Eller at en MdG-stemme koster omtrent det samme som en Trump-stemme. Det skal jeg ikke.

Jeg skal heller si at det er vanskelig å sammenligne valg i USA og Norge. Vi har for eksempel unnlatt å ta med tall på delstatsnivå, og de har jo valg der også. Og man kan spørre seg om et presidentvalg på noen som helst måte kan sammenlignes med et stortingsvalg. Så får vi runde av med en omskrivning av Oscar Wilde: Her har økonomen kalkulert prisen – så får leseren avgjøre om det hadde noen verdi.