Bokbransjen svært skeptisk til foreslått EU-forordning mot lange kredittider

Hvor lang betalingsfrist skal selskaper ha lov til å kreve av sine leverandører?

Kortere enn i dag, hvis Europakommisjonen får viljen sin. De mener dette særlig er et problem for små og mellomstore bedrifter, og ønsker å innføre en maksimal kredittid på 30 dager. 

Kommisjonen fremla derfor utkast til ny forordning, COM (2023) 533, i september 2023, og tidlig i januar sendte Justis- og beredskapsdepartementet en norskspråklig kortversjon av forordningen ut på høring. 11 instanser leverte uttalelser, fire av dem uten merknader, men ingen var spesielt positive til forslaget.

Lav omløpshastighet

Blant høringsinstansene har særlig bokbransjen reagert sterkt og på bred front imot forslaget. Forfatterforeningen «ser med bekymring på EU-kommisjonens forslag», mens Forleggerforeningen advarer departementet om at «forordningen slik den foreligger i dag ikke kan gjennomføres i Norge uten unntaksbestemmelser for bokbransjen».

Bokhandlerforeningen mener at forordningen «ikke må innføres i norsk lov», og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har også hengt seg på kritikken. De mener at den lave omløpshastigheten for bøker gjør det nødvendig å operere med lange betalingsfrister. 

Organisasjonene er samstemmige om at en øvre grense for maksimal kredittid på 30 dager vil presse likviditeten til bokhandlerne, noe som ville gjort det nødvendig for dem å redusere bredden i vareutvalget til fordel for mer lettsolgte titler.

EU-kommisjonen har ikke vært helt fremmed for denne problemstillingen, og det har vært diskutert at enkelte produkter med lav omløpshastighet skulle kunne operere med inntil 60 dagers betalingsfrist. Det er positivt at varer med lav omløpshastighet kan få et unntak, men når det gjelder bøker, mener organisasjonene som har uttalt seg at 60 dager er altfor lite.

Ikke alene om kritikken

Nå er ikke aktørene i bokbransjen alene om å stille seg negative til den foreslåtte forordningen. Både Statens vegvesen og Bergen kommune viser til at flere punkter i forslaget vil få svært uheldige konsekvenser for større og mer langvarige byggeprosjekter dersom de vedtas.

«For Bergen kommune som byggherre vil regelverket som følger av artikkel 4 føre til en svært høy økning i administrativt oppfølgingsarbeid overfor kommunens kontraktsparter» heter det fra den kanten, mens Statens vegvesen noe mer diplomatisk sier «Generelt synes forslaget til forordning å medføre en del merarbeid for det offentlige både med hensyn til gjennomføring av den enkelte kontrakt, men også i forbindelse med de generelle reglene om saksbehandling, håndheving og sanksjoner.»

Hovedorganisasjonen Virke inngår på sin side i den europeiske handelsorganisasjonen Eurocommerce, og de påpeker at flere EU-medlemsland, herunder Tyskland og Sverige, allerede har bedt om vesentlige endringer i Kommisjonens forslag. Eurocommerce har inntatt et tydelig standpunkt mot Kommisjonens forslag til forordning – især forslaget om å forby betalingsfrister over 30 dager – og dette liker også Virke dårlig.

«Kommisjonen ser forslaget om å regulere betalingstiden til leverandør i et smb-perspektiv. Men over 90 % av handelsnæringen er små bedrifter. De må i flere sammenhenger kunne ha mulighet til å selge før de kan betale sine leverandører, som ofte er større bedrifter» heter det i Virkes høringsnotat.

Angriper reelle problemer

Det er verdt å nevne at forslaget om et tak på kredittiden bare er ett av elementene Europakommisjonen foreslår. Departementets høringsnotat viser til den danskspråklig fullversjon av kommisjonens forslag, hvor det heter at den grunnleggende årsaken til at forsinkede betalinger er et problem, er mangelen på symmetri i forhandlingsposisjon mellom store kunder og mindre leverandører.

“Dette medfører ofte at leverandøren må akseptere urimelige betalingsvilkår og -betingelser. For debitorer er forsinket betaling en attraktiv form for finansiering som ikke koster debitor noe, men som innebærer omkostninger for kreditor,” heter det i den danske versjonen. 

Der understrekes det også at problemet forverres av at EUs nåværende rettslige

rammeverk, direktiv 2011/7/EU (om forsinket betaling), som hverken forebygger mot eller avskrekker at større aktører misbruker sin stilling. Det hjelper heller ikke at mekanismene for å håndheve overtredelser på direktivet er utilstrekkelige.BBB