CSRD blir norsk lov fra 1. november

Økonomi24 skrev for noen uker siden at selv om Stortinget vedtok EUs nye direktiv om bærekraftsrapportering i sommer, har de vedtatte reglene ennå ikke trådt i kraft.

Én årsak til dette, var formodentlig at CSRD ikke er formelt innlemmet i EØS-avtalen. Det er CSRD ennå ikke, men fredag kunngjorde regjeringen likevel en «delt ikraftsetting» av 12 deler av regelverket – fra 1. november 2024. 

Senere fulgte en mer detaljert kunngjøring om ikrafttredelsen. Der opplyste Finansdepartementet at det også er fastsatt overgangsregler som gir trinnvis innføring av krav om bærekraftsrapportering de nærmeste årene. Fra regnskapsåret 2024 gjelder kravene for de største noterte foretakene, mens om lag 3 000 flere foretak enn i dag kan benytte forenklede krav for små foretak i regnskapskapsloven.

Nødvendige formaliteter

I kunngjøringen fra statsråd heter det at vedtaket gjelder «Delt ikraftsetting av lov 21. juni 2024 nr. 42 om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapportering)», og så er en lang rekke lover listet opp – regnskapsloven, revisorloven, aksjeloven, osv.

For én av lovene er det imidlertid en paragraf som er holdt utenom: «Endringsloven del II (revisorloven) med unntak av § 12-1».

– Dette gjelder gjennomføringen av noen mindre endringer i EUs revisjonsforordning. Denne typen forordningsregler kan ikke settes i kraft før de er tatt inn i EØS-avtalen. Dette er rett og slett nødvendige formaliteter. Så fort CSRD blir en del av EØS-avtalen, vil dette bli gjort om og paragrafen vil bli gjort gjeldende, sier Espen Knudsen, Fagsjef rammebetingelser i Revisorforeningen.

Store etterslep

Det var usikkerhet i fagmijøene rundt hvordan regjeringen ville velge å håndtere situasjonen i EFTA, hvor Liechtenstein på den ene siden har både vedtatt og implementert reglene uten å vente på at de skal bli en del av EØS, mens Island på den andre siden knapt er i gang med det nødvendige arbeidet for sin innlemmelse.

Det er ikke lenge siden en lignende situasjon førte til helt andre resultater: Da Norge skulle innlemme EUS taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning, ble den utsatt med et helt år. Den gang hang både Island og Liechtenstein etter, og dermed ble resultatet at norske aktører ble henstilt til å rapportere på frivillig basis et år før loven trådte i kraft.

Miljødirektoratet har faktisk en liste på 27 regelverk og initiativer fra EU, med oppdatert informasjon om hvor lovverket står i Norge – bare to av dem er vedtatt i norsk lov.

Positivt overrasket

Fredagens kunngjøring kom derfor overraskende på flere, blant annet Sara Wilsgaard, fagansvarlig bærekraft i Regnskap Norge:

– Det er veldig positivt og viktig at regjeringen endelig har vedtatt lovene som gjør at vi kan legge usikkerheten om CSRD til side. Nå står det svar på hvitt at dette vil være gjeldende fra 1. november, og da er det hevet over enhver tvil at virksomhetene som omfattes av direktivet må rapportere på dette for inneværende regnskapsår. Det skaper forutsigbarhet for næringslivet, og det trenger vi på dette området, sier hun.

En annen som hilser regjeringens kunngjøring velkommen, er leder for bærekraftsrådgivningen i Aider, Sven Østebø. Han mener det er veldig bra å få klarhet i dette, fordi det gir næringslivet en svært etterlengtet forutsigbarhet:

– Dette betyr i praksis at alle selskaper som blir direkte omfattet av lovverket bør legge en plan for arbeidet så fort som mulig, og alle som leverer tjenester til direkte trufne selskap bør også begynne å planlegge sitt bærekraftsarbeid. Noen tema, som for eksempel å ha oversikt over utslippene sine i form av et klimaregnskap, blir nå ekstremt relevante og viktige også for SMB-markedet, slår Østebø fast.