Det offentlige Norge tok mindre hensyn til næringslivet i 2024

Årlig går Regelrådet gjennom rundt 300 fremlagte forslag til nye eller endrede lover eller regler, for å vurdere om de påvirker bedriftenes rammebetingelser eller påfører næringslivet økte kostnader.

Noen av disse sakene velges ut til nærmere vurdering og gjennomgang i rådet. Regelrådets årsrapport for 2024 vil ventelig inneholde langt mer nyansert informasjon om utviklingen bak statistikken og de ulike høringsavsendernes prestasjoner, men den kommer ikke på mange måneder ennå. 

I mellomtiden har Økonomi24 samlet inn informasjonen som rådet har publisert om alle de 321 uttalelsene de har avgitt siden starten i 2016, herunder fjorårets til sammen 43 høringsforslag til nye regler fra til sammen 31 etater, direktorater og departementer.

Dårlig oppfølging av et godt år

Statistikken for fjorårets høringsuttalelser avslører et tilbakeskritt for embetsverket evne til å ta hensyn til næringslivet: 

Ikke mer enn 8 av de 43 behandlede forslagene – 19 prosent – fikk vurderingen grønt lys og «Tilstrekkelig utredet» av Regelrådet. Riktignok har andelen gule lys aldri vært høyere (24 av 43, eller 56 prosent), men det er ikke akkurat en feiring verdt at utredninger bare «har svakheter» fremfor å være «ikke tilstrekkelig utredet».

For å finne en tilsvarende svak prestasjon fra lovgivernes side, må vi tilbake til 2019, da bare 6 av 38 forslag (16 prosent) fikk grønt lys. 

2024 var et tilbakeslag også fordi det kommer etter at hele 20 av 40 vurderte utredninger fikk grønt lys i toppåret 2023, da andelen røde lys var helt nede på 20 prosent – den laveste i Regelrådets historie.

Kan skyldes tilfeldige variasjoner

Gry Agnete Alsos har sittet i Regelrådet siden starten i 2016, og tok i fjor høst over som leder. Hun forteller at variasjonene fra år til år når det gjelder røde, gule og grønne uttalelser vil være litt tilfeldige. 

– Det handler blant annet om hvilke saker som legges fram, og hvilke saker Regelrådet velger å uttale seg om. Men vi kartlegger også alle forslag til regelverk som berører næringslivet og som sendes på høring. Vi jobber nå med å ferdigstille tallgrunnlaget for 2024. Det vil vise utviklingen bedre, sier hun til Økonomi24.

– Generelt er vårt inntrykk at det har skjedd en gradvis forbedring av utredningskvalitet, blant annet fordi utredningsinstruksen har blitt bedre kjent. Men det er fortsatt variasjoner. Gode utredninger krever at gode fagmiljøer engasjeres og at de får rimelige rammebetingelser for jobben, sier hun.

Nedtur for de store departementene

Tilfeldig eller ei, det kan være på sin plass å gi en «shout-out» til de som bare fikk grønne lys fra Regelrådet i fjor. Vår gjennomgang viser at Justis- og beredskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Mattilsynet, Samferdselsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap alle oppnådde «Tilstrekkelig utredet» for sine forslag gjennom 2024.

(artikkelen fortsetter under infografikken)

I den andre enden av skalaen finner vi Næringsdepartementet, hvorfra det i fjor kom til sammen syv høringer som Regelrådet uttalte seg i. Én av disse høringene – forslaget til bla. ny lov om enhetsregisteret – fikk grønt lys. Ellers var fire gule to røde lys fasit for 2024. Det er ikke mye å være skryte av for et departement som året før hadde 75 prosent grønne lys!

Finansdepartementet er tradisjonelt en annen storleverandør av nye lovforslag, men i fjor kom det ikke mer enn tre, og bare ett av dem (Endringer i kapitalkravsforordningen/CRR3) fikk grønt lys. Så kan man kanskje hevde at Finansdepartementet et stykke på vei også hefter for Skatteetatens to forslag i 2024, som begge fikk rødt lys (vi har slått sammen Skatteetatens og Skattedirektoratets innspill).

Hva skjer i 2025?

Så spørs det hva det nye året bringer. Fra 1. november i fjor trådte det i kraft en ny utredningsinstruks, som blant annet tar for seg hvordan lover og regler som påføres Norge gjennom EØS-samarbeidet skal utredes. 

DFØ har publisert en ny veileder til denne utredningsinstruksen, og det kan jo gå an å håpe på at denne vil hjelpe de ansvarlige etater og departementer med å gjøre en bedre jobb for å ta hensyn til næringslivet. 

Det gjelder ikke minst hensynet til SMB-sektoren, som ifølge Regelrådets 2023-rapport var eksplisitt utredet i mindre enn 15 prosent av sakene rådet behandlet i forfjor.