Dette er forslagene i EUs bærekrafts-omnibus

I dag ble det lenge bebudede første omnibus-forslaget for endringer i CSRD-reglene fremmet for EU-kommisjonen. Pakken inneholder følgende elementer:

• Et forslag til direktiv som endrer CSRD og CSDDD;
• Et forslag som utsetter anvendelsen av alle rapporteringskrav i CSRD for selskaper som skal rapportere i 2026 og 2027 (såkalte bølge 2 og 3 selskaper) og som utsetter gjennomføringsfristen og den første bølgen av anvendelse av CSDDD med ett år til 2028.
• Et utkast til delegert rettsakt som endrer taksonomi-fremleggelsene og taksonomi-klima og miljø-delegerte rettsakter som er gjenstand for offentlig høring.
• Et forslag til forordning som endrer forordningen om karbongrensejusteringsmekanismen
• Et forslag til forordning som endrer InvestEU-forordningen

Hvem tjener på dette?

De som har jobbet frem omnibus-pakken sier at forslaget er lagt opp til å beskytte SMB-er mot overdrevne forespørsler om bærekraftsinformasjon, uansett om det er fordi de inngår i verdikjedene til større selskaper, eller om de er kunder av banker eller andre finansinstitusjoner som faller inn under CSRD og CSDDD. 

Alle selskaper med opptil 1.000 ansatte og 50 millioner euro i omsetning vil være utenfor omfanget av CSRD. For selskaper over disse tersklene, vil Kommisjonen vedta en delegert rettsakt for å revidere og forenkle eksisterende standarder for bærekraftsrapportering (ESRS). 

De foreslåtte bestemmelsene i CSRD skaper også et unntak for selskaper med mer enn 1.000 ansatte og en omsetning under 450 millioner euro ved å gjøre taksonomirapportering frivillig, og legger også sterkere vekt på overgangsfinansiering ved å introdusere muligheten for rapportering om delvis taksonomi-samsvar.

De konkrete forslagene

Her er en oppsummering av de foreslåtte endringene i de tre direktivene som var varslet å være en del av omnibus-pakken:

CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive)

• Ny terskel: Kun selskaper med over 1000 ansatte (og enten omsetning over 50 millioner euro eller balansesum over 25 millioner euro) må rapportere, mot tidligere 250 ansatte
• Reduksjon i omfang: 80 prosent færre selskaper må rapportere
• Årlig besparelse: 4,4 milliarder euro, hvorav 0,8 milliarder fra redusert taksonomirapportering
• Verdikjede-beskyttelse: Store selskaper kan ikke kreve mer informasjon fra SMB-er enn det som er definert i en frivillig standard (VSME)
• Bortfall av krav: Ingen sektorspesifikke standarder eller overgang til rimelig sikkerhetskrav
• Utsettelse: To års forskyvning for selskaper i bølge 2 og 3 som skulle starte rapportering i 2026/2027

CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive)

Utsatt frist: Implementering utsettes til juli 2028

Forenklet aktsomhetsplikt: Kun grundige vurderinger av indirekte partnere når det foreligger troverdig informasjon om problemer

Redusert frekvens: Vurderinger hvert femte år istedenfor årlig

Sivilrettslig ansvar: Nasjonale regler gjelder istedenfor harmoniserte EU-regler

Årlig besparelse: 320 millioner euro

EU-taksonomien

Færre data å rapportere: 70 prosent færre datapunkter i rapporteringsmaler

Terskel for materialitet: Fritak for aktiviteter under 10 prosent av omsetning/investeringer/eiendeler

Delvis samsvar: Mulighet for å rapportere delvise fremskritt mot taksonomikrav

...og nogo attåt

Teamet som har jobbet med denne omnibus-pakken, nøyde seg imidlertid ikke med dette. De har også foreslått nye terskler for CBAM-regelverket, og den nye, kumulative årlige terskelen vil gjøre at nær 9 av 10 importører av CBAM-varer fritas fra CBAM-forpliktelser. EU mener dette kan gjøres uten at det miljømessige målet med mekanismen forringes, siden reglene fortsatt omfatter mer enn 99 prosent av de totale utslippene fra importen på tvers av fire CBAM-sektorer (jern og stål, aluminium, sement, gjødsel). Her er de foreslåtte endringene: 

CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism)

• Terskel for fritak: Importører med under 50 tonn CBAM-varer årlig fritas
• Konsekvens: 90 prosent av importører (182.000) slipper rapportering, mens 99 prosent av utslippene fortsatt dekkes

Det foreslås også å endre InvestEU-forordningen, noe som vil gjøre at forskjellige aktører (implementeringspartnere, finansielle mellomledd, endelige mottakere) i InvestEU-verdikjeden kan dra nytte av redusert rapportering og administrativ byrde. Slike forenklinger forventes å spare rundt 350 millioner euro for disse selskapene, samtidig som det frigjør 50 milliarder euro av ekstra ressurser i ytterligere offentlige og private investeringer.

InvestEU

• Økt garanti: EU-garantien økes med 2,5 milliarder euro
• Besparelse: 350 millioner euro for aktører i InvestEU-verdikjeden
• Enklere kombinasjon: Bedre samkjøring med eksisterende kapasitet fra EFSI, CEF og InnovFin