Dette kan revisor og regnskapsfører gjøre for å stoppe hvitvasking

Hva må revisorer og regnskapsførere være oppmerksomme på i arbeidet for å oppdage, avdekke og rapportere forhold knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering? Enheten for finansiell etterretning i Økokrim har nylig utarbeidet en såkalt two-pager til hjelp i dette arbeidet. 

Økokrim har i mange år publisert omfattende rapporter og risikovurderinger på sine nettsider. Merete Klingenberg, som leder enheten for finansiell etterretning og analyse (EFE) i Økokrim, sier at disse dokumentene er omfattende og at de i varierende grad blir brukt i det daglige arbeidet:

– Det er en utfordring at de rapporteringspliktige i varierende grad holder seg oppdatert på denne informasjonen. Det er i tillegg viktig at de følger med i nyhetsbildet og informasjon som legges ut på Økokrim sine hjemmesider. Der vil de finne mye nyttig informasjon.

Økonomi24 har snakket nærmere med Klingenberg og hennes kollega spesialetterforsker Morten Bamle om hvilke utfordringer revisorer og regnskapsførere står overfor, og hva de bør gjøre. 

Hva skal man være oppmerksom på?

I dokumentet fra Økokrim nevnes eksempler på forhold som kan være tegn på hvitvasking, eksempelvis transaksjoner uten tilsynelatende forretningsmessig formål, unormalt store kontanttransaksjoner, og uvanlige kundeprofiler som ikke samsvarer med virksomhetens natur. 

Bamle sier at det er nødvendig å ha god forståelse for hva som er røde flagg:

– Inntrykket er at revisorer ønsker å gjøre en god jobb og rapportere, men at kanskje ikke alle er like bevisst hva som kreves. For å bidra til økt forståelse gir vi veiledning om røde flagg og indikasjoner, både generelt og for spesifikke risikoområder, sier han. 

Her er noen eksempler på hva som kan være mistenkelige forhold som bør undersøkes nærmere:

• Transaksjoner til eller fra nærstående uten relevant tilknytning til virksomheten.

• Kontanttransaksjoner uten tilstrekkelig dokumentasjon.

• Påfallende endringer i kundens virksomhet.

• Fakturaer med mangelfullt innhold.

– Mye handler om kontrolloppgaver for regnskapsførere og revisorer, hvor de er bedre posisjonert enn mange til å oppdage uregelmessigheter, eksempelvis ved nøkkeltallsanalyser, og mer generelt handler det om å utvise sunn skepsis, sier Bamle. 

Verdien av «know your customer» (KYC)

Kundetiltak er en viktig del av revisorers og regnskapsføreres ansvar, og Klingenberg understreker betydningen av å kjenne kundens identitet og virksomhet: 

– Kundekjennskap er helt essensielt. Det er en forutsetning for å avdekke mistenkelige forhold. Med dagens sikkerhetssituasjon, både i Europa og andre steder i verden, er dette viktigere enn noen gang.

– Hvitvaskingsloven pålegger revisorer og regnskapsførere en plikt til å kjenne kundene sine og gjennomføre nødvendige undersøkelser. Dette er et globalt krav, og de samme reglene gjelder for alle rapporteringspliktige aktører. Det handler om å være i en tillitsposisjon, og de fleste tar dette ansvaret svært alvorlig, sier hun.

Verktøy for kundekontroll og identifisering av reelle rettighetshavere

Kundekjennskap er ikke bare viktig for eksisterende kunder, men også når det gjelder nye kundeforhold. Revisorer og regnskapsførere skal være oppmerksomme på hvem som er reelle rettighetshavere og foreta en nødvendig bakgrunnssjekk av personer eller selskaper. 

– Det er ikke alltid lett å avgjøre hvem som egentlig er reell rettighetshaver, men det er en viktig oppgave, sier Bamle. 

Klingenberg trekker frem at det finnes informasjon tilgjengelig og et stort antall lister som politisk eksponerte personer (PEP-lister), OFAC-lister og FNs terrorlister, som kan brukes i bakgrunnssjekkene. 

– Det er viktig at man har tilgang til gode informasjonskilder og lister for å kunne kontrollere hvem man handler med, sier hun. 

Lav terskel for rapportering

En viktig del av revisorers og regnskapsføreres rolle er å melde fra om mistenkelige forhold til Økokrim. Ifølge Klingenberg er denne terskelen lav: 

– Dersom rapporteringspliktige avdekker forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering skal den rapporteringspliktige foreta nærmere undersøkelser. Dersom det etter nærmere undersøkelser er forhold som gir grunnlag for mistanke skal rapporteringspliktige oversende opplysninger til Økokrim. Ofte handler det om en vag magefølelse av at noe ikke stemmer. Denne mistanken må ikke nødvendigvis være bekreftet, men det må foreligge en indikasjon på at noe kan være galt.

Bamle sier det kan synes som om mange har en for høy terskel for å rapportere om mistenkelige forhold, og minner om at det er rapporteringsplikt når mistenkelige forhold fortsatt er uavklart etter gjennomførte undersøkelser. 

Organisasjonskultur og holdninger til rapportering

Ifølge Klingenberg kan organisasjonskulturen hos rapporteringspliktige aktører ha stor betydning for hvorvidt man er i stand til å avdekke mistenkelige forhold. 

– Det kan være ildsjeler i selskapene som rapporterer, men uten nødvendige ressurser og tid til å gjennomføre undersøkelser. Banker har etter hvert satt av betydelige ressurser til dette, men det er ikke alltid tilfelle i andre sektorer, sier hun. 

Bamle vektlegger betydningen av «tonen fra toppen», altså den faktiske holdningen hos ledelsen:

– I hvilken grad tar ledelsene i virksomhetene dette på største alvor? Og hvordan kommuniserer de viktigheten av dette internt? Holdningen fra ledelsen kan påvirke hvordan ansatte ser på sitt ansvar i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering, sier han.

Klingenberg ber revisor og regnskapsførerbransjen om å være oppmerksom på sine plikter etter hvitvaskingsloven, følge med på Økokrims hjemmeside og andre relevante fora for å holde seg oppdatert.