– Digital infrastruktur sparer Norge for en milliard i året

Rapporten «Samfunnsøkonomisk utredning av Digitaliseringsdirektoratet sine fellesløsninger» er bestilt av Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og ført i pennen av analyse­miljøet Oslo Economics. 

Rapporten tar for seg åtte felles IT‑byggesteiner som hver dag flytter tunge prosesser fra papir, analog post og manuelle rutiner til sikker, digital håndtering. Dette er det regjeringen kaller fellesløsningene, og som forvaltes av Digdir. De utgjør grunnmuren som andre statlige, kommunale og private aktører kan bygge tjenester på. 

Oslo Economics har laget en samfunns­økonomisk modell over hele økosystemet: etablerings‑, drifts‑ og utviklingskostnader er veid mot tids‑, porto‑ og arbeids­besparelser, samt gevinster som er vanskeligere å prise, som bedre datasikkerhet, mindre papir, høyere åpenhet.

Åtte løsninger

Åtte fellesløsninger er satt under lupen:

1. ID‑porten – nasjonal påloggings­sluse

2. MinID – e‑ID på sikkerhets­nivå 3

3. Digital Postkasse til Innbyggere (DPI)

4. eSignering – digital signatur­tjeneste

5. eInnsyn – felles publisering og innsyn i offentlige dokumenter

6. eFormidling – sikker meldings­utveksling mellom virksomheter

7. Maskinporten – API‑nøkkel for maskin‑til‑maskin‑autentisering

8. Kontakt‑ og reservasjons­registeret (KRR) – folkets digitale adressebok

993 millioner kroner i årlige besparelser

Oslo Economics summerer de prissatte gevinstene til 993 millioner kroner i 2024. Fordelt per løsning:

Slik skapes gevinstene i praksis

• Tid er penger: Når ID‑porten håndterer 320 millioner innlogginger i året, sparer hvert avslagte «kodebrev» eller fysisk oppmøte minutter i begge ender. Oslo Economics anslår 7,50 kroner spart for hver av de millionene som ellers ville brukt langsommere metoder.

• Skala fremfor soloshow: Uten KRR ville rundt 800 etater måtte vedlikeholde egne e‑post‑ og mobilregister. Et slikt «alle‑bygger‑hver‑sin‑fil» koster i snitt 150.000 kroner pr. virksomhet å drifte årlig.

• Portokassen tømmes: Digital postkasse og eFormidling kapper 14 kroner i porto og 4 kroner i konvolutt/papir for hvert brev som går digitalt. Tilsvarende spares det ett minutt skranke‑tid og et halvt minutt lesetid for mottaker.

• API‑turbo: Maskinporten lar datatilbydere sette engangs­nøkler i stedet for å håndtere brukere manuelt. En tilbyder sparer et tredjedels årsverk; en typisk konsument sparer 35.000 kroner i intern tid hvert år.

• Innsyn med ett klikk: eInnsyn automatiserer journal­publisering og gjør innbyggerforespørsler selvbetjente. Staten sparer 45 minutters saks­behandling for hvert innsynskrav som ikke må graves frem for hånd.

Verdifullt uten en pris

Penger er bare halve historien. Analysen peker på:

• Åpenhet – eInnsyn senker terskelen for å følge med i forvaltningen og styrker demokratiet.
• Digital inkludering – MinID gir tenåringer og eID‑løse voksne adgang til statens digitale tjenester uten bank‑ID, mens DPI lar deg gi en pårørende tilgang til postkassen din.
• Datasikkerhet og personvern – sterkere autentisering og kryptert transport reduserer risiko for datalekkasjer.