Eika, NHH, Oxford og den nye bedriftsøkonomiske modellen fra Mars

Ideen om at kapitalisme må jobbe for noe mer enn bare profitt, ble ikke født i går. Noen mener faktisk at den ble født i Mars. Og da skal det være både Snickers og Twix at vi ikke snakker om hverken måneden eller planeten, men om sjokoladeselskapet.

Tilbake i 2007 begynte nemlig dette familieeide milliardkonsernet i Virginia, USA, å stille følgende spørsmål internt i organisasjonen: «Hvor lønnsomt er det riktig for et selskap å være?»

Det er kanskje ikke sånne filosofiske kontemplasjoner som vi nordmenn forestiller oss at amerikanske selskaper engasjerer seg så sterkt i, men dette er altså en bedrift som påstår seg tuftet på overbevisningen om at «hvis det er ubalanse mellom verdien et selskap skaper for seg selv og verdien det skaper for andre, er selskapet ikke bærekraftig.»

Et bredere kapitalbegrep

Eika-direktør Ole Rølvaag ble kjent med konseptet i en bok han kom over for drøyt fire år siden: Completing Capitalism presenterer den sterke sammenhengen mellom hva et selskap på den ene siden kan skape (eller ødelegge) av sosial-, human- og naturkapital over tid, og selskapets finansielle resultater på den andre siden.

Dette er et mer helhetlig økonomisk perspektiv som viser at bedrifter ikke behøver å gi avkall på inntjening for å gjøre noe godt for folk og klode. Det handler tvert imot om å kjenne sitt fremste formål, og om å måle økonomisk suksess på en mer helhetlig måte, mener forfatterne. Det kjente Rølvaag seg igjen i.

– Siden de første sparebankene i Eika-alliansen ble stiftet tidlig på 1800-tallet, har vi eksistert for å være en drivkraft for bærekraftig vekst og utvikling – mest for kundene, men indirekte også for deres lokalsamfunn. Mange Eika-banker har stor betydning på små steder, og dermed hviler vår eksistens og fremgang i stor grad på lokalsamfunnenes eksistens og fremgang, sier han.

Ikke bare for globale konglomerater

Mars Inc. har gjort mye mer med dette tankegodset enn å skrive fint om det på websidene sine. I 2007 innledet de et formelt samarbeid med University of Oxford’s Saïd Business School, for å finne ut hvordan selskaper kan gjøre mer for både «people, planet & profit». Samarbeidet med Oxford ble ytterligere formalisert i 2014, og det har resultert i både metodeverket The Economics of Mutuality (EoM) og forskningssenteret The Oxford Economics of Mutuality Lab. 

– Nå kan noe tilsvarende skje på Norges Handelshøyskole – med Eika som initiativtager og tilrettelegger. Tanken er å stimulere til aktiviteter, forskning og utvikling som kan belyse hvordan denne modellen kan utnyttes i SMB-sektoren. Dette arbeidet er faktisk allerede i gang under navnet Helhetlig Økonomisk Rådgivning, oppsummert som HØR, forteller Rølvaag.

Men hvordan kan en bedriftsøkonomisk modell, utviklet i et verdensomspennende milliardkonsern, være relevant for SMB i distriktsnorge? Jo, en sentral del av tankegodset bak modellen, er at de som vil tjene penger fort har én type spørsmål de må besvare. De som vil tjene penger lenge, altså i hundre år eller mer, må stille seg helt andre spørsmål.

Selv om Mars Inc. er en global gigant nå, ble selskapet stiftet av én person i 1911. Det drives fremdeles av hans etterkommere, og er fortsatt 100 prosent eid av familien. Det er sikkert lett å finne bedriftseiere over hele Norge som gjerne ser en tilsvarende fremtid for sitt familieselskap.

Å finne riktige spørsmål

Gapet mellom hva som er mulig og naturlig i store konsern og hva som kan fungere for lokalbedrifter med 10-20 ansatte, er dessuten noe Eika-alliansen forholder seg til daglig.

– Bank og finans treffes av et stort antall EU-regulativer som stiller krav til hvilke kunder vi kan påta oss å betjene. Noen av våre konkurrenter vil kanskje løse dette ved å tre regelverket nedover hodet på alle sine kunder, og kanskje renske porteføljen for bedrifter som ikke nærmest over natten kan etterleve alle krav til bærekraft for egen maskin, sier Rølvaag.

Han understreker at Eika-foretakene har ganske mange bedriftskunder med færre enn 20 ansatte og en omsetning under 50 millioner kroner. Disse er ikke nødvendigvis uenige i at virksomheten deres bør etterleve visse krav, men for dem betyr kravene likevel først og fremst problemer, kompleksitet og kostnader.

– Det er synd, gitt den omstillingen som må til også i denne delen av næringslivet. Derfor er det fascinerende hvordan Economics of Mutuality og det Helhetsøkonomiske perspektivet i stedet kan sette bærekraft på deres agenda i form av viktige diskusjoner om lønnsomhet, muligheter, forretningsmodeller og innovasjon. Det utgjør en stor og viktig forskjell, sier han videre.

Tilpasset norske forhold

Nå ønsker Rølvaag at rådgiverne i Eika-bankene, og i de lokale regnskapsbyråene som bankene samarbeider tett med, skal bruke HØR-metodikken til å bli bedre kjent med bedriften – samtidig som de hjelper bedriften til å bli bedre kjent med seg selv.

– Målet er å motivere småbedriftsledere til å definere et veldig tydelig formål for virksomheten sin. Ifølge metodikken bør et formål si noe konkret om hvilke problemer eller meningsfulle utfordringer bedriften skal bidra til å løse for samfunnet, planeten og menneskene, på en lønnsom måte – og uten å skape nye problemer, sier Rølvaag.

Dette skjer gjennom en diskusjons- og rådgivningsmal hvor noen konkrete spørsmål besvares for å lage en håndfast formulering av bedriftens forretningsgrunnlag. Dette kan bedriften selv bruke til å jobbe bedre med planer, løsninger og tiltak for mer bærekraftig forretningsutvikling fremover – og samtidig blir Eikas økonomiske rådgivere bedre kjent med selskapet.

– Dette er ikke bare teori. Sammen med et titalls bedriftskunder, fem regnskapskontorer og fem lokalbanker lagde vi et testprosjekt på denne rådgivningsmetodikken for et års tid siden. Det ga svært god respons. Rådgiverne våre meldte tilbake at verktøyet gjorde det enkelt å systematisere viktig informasjon og innsikt som de tidligere bare hadde hatt i hodet.

– Samtidig opplevde selv erfarne bedriftsledere at de fikk noe svært verdifullt som de aldri hadde tatt seg råd til å kjøpe fra dyre McKinsey-konsulenter eller tilsvarende – og de fikk det fra sine betrodde rådgivere i bank eller regnskapskontor, slår Rølvaag fast.

For et års tid siden fikk Jæren Sparebank, Norges Handelshøyskole og Eika Økonomi regionale forskningsmidler til å utvikle dette videre, og det er gjennom dette programmet at metodikken nå tilpasses til norske forhold og SMB-sektoren under navnet Helhetlig Økonomisk Rådgivning og Helhetlig Økonomisk Resultatuvikling (HØR).

Åpner dører for akademia

Ikke bare snakket Rølvaag om metodikken og boken til alle som gadd å høre om den (samt minst et par som ikke gadd): Han gjennomførte det første åpne Oxford-programmet i Economics of Mutuality i 2020-2021, og etter utgivelsen av Putting Purpose Into Practice – bok nummer to om metodikken – inviterte han like godt hovedforfatterne til samarbeid i Norge og Norden. Da svaret endelig kom, hadde Eika Økonomi og Jæren sparebank fått Handelshøyskolen inn i sfæren, og veien var da kort til å etablere et samarbeid mellom Oxford og Handelshøyskolen.

Dette kulminerer nå i et gratis event på Handelshøyskolen i Bergen den 15. og 16. oktober. Der skal det blant annet inngås en intensjonsavtale om å etablere et Nordisk senter for Identity Leadership og Economics of Mutuality.

– Vi i Eika Økonomi og Jæren Sparebank engasjerer oss sterkt i dette fordi det resonnerer så godt med hele Eika-systemets formål og samfunnsoppdrag. Mye av vår virksomhet skjer i deler av Norge som konkurrentene langt på vei har forlatt, men bedriftene der trenger fremdeles profesjonelle bank- og regnskapstjenester for å drive og utvikle livskraftige lokalsamfunn, sier Rølvaag.

Eika-alliansen skal bidra til bærekraftig utvikling overalt i Norge, og dersom medlemmene skal fortsette med å levere på denne samfunnskontrakten i nye 200 år, må de tjene penger på bærekraftig vis – akkurat som kundene. Da mener han at Helhetlig Økonomisk Resultatutvikling, eller Economics of Mutuality, kan være en vesentlig del av svaret for alle parter.

– Tanken er jo at Eika Økonomi og bankene i Eika-alliansen skal ligge langt fremme på dette, og kunne tilby spisskompetanse på rammeverket. Slik kan vi skape verdi for det vi brenner mest for: Livskraften til små og mellomstore bedrifter i distriktene. Men det er uansett veldig gøy at dette slår igjennom også i norsk akademia, gliser Rølvaag.