ESA godtar ny CO2-kompensasjon til industrien
Ordningen som kompenserer norske industribedrifter for økte strømpriser endres på to punkter: Bedriftene må bli «grønnere», og det settes en øvre grense for den samlede støtteutbetalingen.
Det ble onsdag kjent at det kommer endringer i ordningen som gir norske industribedrifter kompensasjon for økningen i strømprisene som følger av EUs kvotesystem. ESA har kunngjort to viktige endringer i den norske CO2-kompensasjonsordningen.
Den største nyheten er at det innføres et tak på hvor mye penger som kan deles ut. Potten blir på maksimalt 7 milliarder kroner i året. Hvis summen av alle søknader overstiger denne grensen, må bedriftene dele på pengene og få mindre enn de ellers kunne fått.
Den andre, store endringen handler om at bedriftene må bli grønnere for å få støtte. Minst 40 prosent av pengene de får, må brukes på klimatiltak eller energieffektivisering i perioden fram til 2030.
Fjerner gulv, hindrer lekkasje
Ordningen, som skal vare fram til 2030, er laget for å hindre at industribedrifter flytter produksjonen til land utenfor EØS-området der klimakravene er mindre strenge, et fenomen som gjerne kalles «karbonlekkasje». En annen nyhet er at det tidligere gulvet på prisen for CO2-kvoter gjernes – den tilsa tidligere at kvoteprisen måtte være over 375 kroner per tonn CO2 for at bedriftene skulle få støtte.
Dette er tredje gang på kort tid at ordningen endres. ESA godkjente først ordningen i september 2022, før den ble endret i mars 2023 med en kvotepris-grense på 200 kroner. Denne ble så hevet til 375 kroner i april 2024, før grensen nå altså fjernes helt.
Overvåkingsorganet ESA mener at disse endringene ikke påvirker ordningens grunnleggende formål, og har derfor gitt tommelen opp for justeringene.