EU-standard for grønne obligasjoner har trådt i kraft

Målet med EuGB-standarden (2023/2631) er å sikre at obligasjoner som markedsføres som «grønne» faktisk støtter miljømessig bærekraftige prosjekter og forhindrer såkalt grønnvasking. Forordningen etablerer en felleseuropeisk standard for obligasjoner som utstedes under merkelappen European Green Bonds hvor pengene fra obligasjonene i hovedsak skal anvendes til prosjekt som oppfyller kravene i EU-taksonomien. 

Reglene er ventet å bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i verdipapirhandelloven, skrev Finanstilsynet i april i fjor. For selskaper som vurderer å bruke grønne obligasjoner, betyr dette en strukturert og troverdig ramme for å finansiere miljøvennlige prosjekter. Den svenske Finansinspektionen skriver at EuGB et viktig verktøy for å nå klimamålene og styrke tilliten i markedet. 

EuGB er frivillig, men selskaper som ønsker å bruke betegnelsen må oppfylle spesifikke krav:

1. Bruk av midler: Inntekter fra grønne obligasjoner må brukes på prosjekter som oppfyller kravene i EUs taksonomiforordning.

2. Åpenhet: Utstedere må publisere informasjon om hvordan midlene brukes og hvordan miljømålene oppfylles. Dette skjer via standardiserte maler.

3. Ekstern kontroll: Grønne obligasjoner skal gjennomgås av eksterne revisorer for å sikre samsvar med reglene og taksonomikriteriene.

4. Prospektkrav: Utstedere må som hovedregel publisere et prospekt, med enkelte unntak for spesifikke typer utstedere.

Obligasjonene må gjennomgås av uavhengige revisorer, som sikrer at prosjektene følger reglene. Utstedere av grønne obligasjoner må offentliggjøre følgende informasjon på sine nettsider:

• Faktaark før utstedelse.

• Revisjon av faktaarket.

• Lenker til prospektet (dersom aktuelt).

• Allokeringsrapporter og konsekvensrapporter etter utstedelse.

I tillegg må utstedere varsle Finanstilsynet umiddelbart etter publisering av disse dokumentene.