EUs omnibus: Stopp eller stimuli?

Av Tarald Fidjeland, seniorrådgiver og Hege Marie Norheim, direktør for virksomhetsstrategi og bærekraft i Sopra Steria Footprint

Nylig la EU-kommisjonen frem forslag til endringer i regelverket knyttet til Bærekraftsdirektivet CSRD, Aktsomhetsdirektivet CSDDD og Taksonomiregelverket (omnibus-forslaget). 

Formålet er å styrke europeisk konkurransekraft ved å forenkle og redusere bedriftenes rapporteringsbyrde. Grønn omstilling er fremdeles retningen for EU. Parisavtalen står seg, og kapital og ressurser skal fremdeles styres i en mer bærekraftig retning. Med andre ord: Bærekraft forsvinner ikke. Samfunnet skal kutte utslipp og er avhengig av virksomheter som gjør omstillingen lønnsom. 

Bortkastet bærekraftsarbeid?

Det er også formålet med omnibus-forslaget. Kommisjonen har varslet at de ønsker fortgang i prosessen. Flere av EUs medlemsland er enige om retningen, som gjør drastiske endringer mindre sannsynlige. Konsekvensene for norske virksomheter er foreløpig usikre. Mange har brukt betydelige ressurser på bærekraftsarbeid de siste årene. Er analysene, strategiene og erfaringene bortkastet?

Absolutt ikke.

Nå er tiden inne for å tenke forretningsverdi gjennom forenkling og forbedring. Bygg videre på det gode arbeidet som er i gang, og skift fokuset fra rapportering for compliance-formål til rapportering for styrings- og posisjoneringsformål. Våre fire anbefalinger til norske virksomheter er som følger: 

1. Reduser risiko:

Klimaendringer og naturkrisen er forretningskritisk – og en omstillingsplan er uansett viktig. Virksomheter som håndterer utfordringene, står sterkere rustet mot fremtidige regulatoriske krav og markedsendringer. En solid omstillingsplan reduserer risiko, og styrker tilliten hos investorer, kunder og andre interessenter.

2. Styrk konkurransekraften:

Forslaget legger opp til at virksomhetene skal rapportere mindre og bruke tid på det som skaper verdi. Det frigjør flere ressurser til å identifisere nye muligheter for innovasjon og vekst. Da bør en dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) stå sentralt. DVA-en identifiserer kritiske temaer for virksomheten og interessenter, fokuserer på verdiskaping og bærekraft, og danner grunnlaget for investeringer og strategiske beslutninger.

3. Forslaget forenkler, men CSRD-kravene gjelder fortsatt:

Færre selskaper blir rapporteringspliktige, frister utsettes, og rapporteringsstandarder forenkles. Likevel må norske virksomheter følge gjeldende CSRD-krav frem til endringene er implementert i både EU og norsk lov, inkludert revisjon med begrenset sikkerhet. CSRD forblir gullstandarden for bærekraftsrapportering, uavhengig av om kravet blir frivillig eller utsatt.

4. Verdikjeder, styring og fremtidige krav:

Vi oppfordrer til å bruke rapporteringsstandarder for bærekraft i EU ( ESRS ) – ikke bare som et rapporteringsverktøy, men også som et styringsverktøy med mål, planer og KPI-er. Er du ikke direkte omfattet av CSRD, gir frivillig bruk mulighet til å fokusere på de mest strategisk viktige parameterne og velge bort de mindre relevante. Og selv om mange virksomheter aldri blir direkte pliktige til å rapportere etter CSRD, vil indirekte krav bli en realitet. Dette gjelder spesielt i B2B-markeder, hvor kunder som omfattes av CSRD er avhengige av pålitelig leverandørdata for å oppfylle egne rapporteringskrav. Bedre data gjør deg mer attraktiv som leverandør. Foreslåtte endringer i CSDDD påvirker i liten grad norske virksomheter siden Åpenhetsloven allerede er mer omfattende. 

Et «enklere» bærekraftsregelverk betyr mindre rapportering, og mer tid til å skape forretningsverdi. Og ved å følge anbefalingene over, vil norske virksomheter forhåpentligvis lykkes med begge deler.