Fagmiljøene kritiserer Finanstilsynets forskriftsforslag til ny klagenemnd

Den nye finanstilsynsloven ble vedtatt i fjor, men har ennå ikke trådt i kraft. I mellomtiden har Finanstilsynet utarbeidet forskrifter til loven – blant annet om hvordan den nye Finanstilsynsklagenemnda skal fungere.

Økonomi24 skrev mandag om hvordan denne nyheten skal erstatte Klagenemnda for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker, som har gjort en viktig jobb for berørte parter i mange år.

Bukk & havresekk?

Høringsfristen for tilsynets forskriftsforslag gikk ut 9. januar, og selv om høringsinstansene generelt er positive til etableringen av en klagenemnd, er det flere av dem som har betydelige innvendinger mot enkelte av de konkrete forslagene til hvordan nemnda skal organiseres.

Advokatforeningen påpeker i sitt høringssvar at det er problematisk at Finanstilsynet selv har utformet forskriftene: «At Finanstilsynet selv foreslår regler for nemnda, kan gi inntrykk av at tilsynet har en uforholdsmessig innflytelse over nemndas virksomhet, noe som kan svekke klageorganets legitimitet.»

Verdipapirforetakenes Forbund (VPFF) er på sin side sterkt kritisk til at utgiftene til nemnda skal fordeles på foretakene som er under tilsyn. «VPFF mener dette bryter med forvaltningens hovedspor, hvor utgifter til klagebehandling dekkes av det offentlige,» skriver de i sitt høringssvar. 

De viser dessuten til at andre klagenemnder som Konkurranseklagenemnda, Medieklagenemnda og Stiftelsesklagenemnda alle finansieres over statsbudsjettet. Derfor mener de at spørsmålet om finansiering er utilstrekkelig utredet.

Fagfolkene vil ha fagfolk med

Et poeng som møter kritikk fra flere instanser, er forslaget om at personer med tilknytning til foretak under tilsyn ikke skal kunne sitte i nemnda. Forslaget skyldes et ønske om å unngå habilitetskonflikter, men en rekke høringsinstanser mener det finnes bedre måter å adressere den problematikken på:

«Prinsippet bør være at et flertall av nemndsmedlemmene ikke har aktiv tilknytning til den tilsynspliktige virksomheten, mens et mindretall skal være erfarne og fortrinnsvis praktiserende utøvere av slik virksomhet. Dette hensynet har særlig vekt der hvor Finanstilsynet fører tilsyn med profesjonsutøvere med personlig godkjenning,» skriver Revisorforeningen i sin høringsuttalelse.

«Avdelingene som avgjør de enkelte klagesakene bør settes sammen med en juridisk kompetent leder, ett medlem som representerer allmenne interesser og ett medlem som representerer den bransjen som saken gjelder,» skriver de videre.

Ønsker heller alternative habilitetsløsninger

Advokatfirmaet BAHR skriver: «Selv om vi deler Finanstilsynets synspunkter om at interessekonflikter bør unngås, stiller vi spørsmål ved om den foreslåtte reguleringen går lenger enn som er nødvendig og fornuftig for å motvirke interessekonflikter.»

Advokatfirmaet Schjødt fremmer også dette poenget, og mener Finanstilsynet burde utredet spørsmålet bedre: «Fremfor å postulere at ansatte samt medlemmer av styre og representantskap i foretak under tilsyn kan ha subjektive interesser i utfallet av avgjørelsene til Finansklagenemnda, skulle Finanstilsynet ha utredet hvilke habilitetsproblemer som kan oppstå i hvilke situasjoner, samt vurdere alternative måter å løse eventuelle habilitetsproblemer på.»

Klagenemnden for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker (KRRI) advarer mot at reglene vil gjøre det vanskelig for deres arvtager å rekruttere kompetente medlemmer: «En for streng regel på dette punktet vil etter KRRIs oppfatning vanskeliggjøre rekruttering av gode kandidater.» 

KRRI understreke sterkt at deres erfaring er at det er helt nødvendig med spesialkompetanse innenfor de respektive saksområdene, ettersom sakene ofte er faglig kompliserte og svært inngripende for de det gjelder. «For å dekke opp nødvendig spesialkompetanse innen revisorloven og god revisjonsskikk, samt regnskapsførerloven og god regnskapsføringsskikk, mener KRRI at minst ett av medlemmene bør ha formell utdanning og erfaring som statsautorisert revisor og ett av medlemmene ha utdanning og erfaring som statsautorisert regnskapsfører.»