Finanstilsynet: AutoStores ordrebok må behandles som APM

Finanstilsynet har avsluttet en gjennomgang av AutoStore Holdings’ finansielle rapportering og konkluderer med at selskapets tall for «Order intake» og «Order backlog» i realiteten faller inn under ESMA-retningslinjene for alternative resultatmål (APM): 

«Finanstilsynet mener disse måltallene er APM-er i henhold til paragraf 17 i ESMA Guidelines on Alternative Performance Measures (retningslinjene), og at foretaket derfor bør oppfylle kravene i retningslinjene. Finanstilsynet finner det kritikkverdig at AutoStore ikke følger retningslinjene.» 

Finanstilsynet sier at AutoStore vil inkludere ytterligere opplysninger om disse måltallene i fremtidig finansiell rapportering.

Dette er reglene som Finanstilsynet mener er brutt

ESMAs APM-retningslinjer definerer et alternativt resultatmål som ethvert finansielt mål som beskriver historisk eller fremtidig prestasjon, balanse eller kontantstrøm og som ikke allerede er regulert av IFRS. Slike mål må gis en presis definisjon, et klart formål og en forklaring på hvordan de avviker fra eller kan avstemmes mot IFRS-tall. 

I tillegg kreves det beskrivelse av sentrale usikkerhetsfaktorer. Samtidig forplikter IFRS 15 selskaper til å opplyse om gjenværende leveringsforpliktelser, men åpner for et praktisk unntak der alle kontrakter fullføres innen tolv måneder. Brukes unntaket, må det opplyses eksplisitt. 

Dette sier AutoStore om egen praksis

AutoStore har siden børsnoteringen i 2021 behandlet ordre­inntak og ordrebok som «andre ytelsesindikatorer» i stedet for APM-er. Argumentet er at verdiene ikke lar seg konvertere én-til-én til fremtidige IFRS-inntekter: Distribusjonspartnerne kan kansellere eller endre sluttkundekontrakter, valutakursene svinger og rabatter forhandles underveis. 

Når tallene uansett er beheftet med såpass stor variasjon, mener selskapet at de ikke egner seg som mål på fremtidig finansielt resultat. I sitt svar til Finanstilsynet peker AutoStore dessuten på at tilsynet ikke hadde merknader til den samme klassifiseringen da prospektet ble godkjent før børsnoteringen. 

Selskapet erkjenner likevel at ordreboken er et viktig analytikerverktøy, og lover derfor å utvide definisjonene og forklare bedre hvilke faktorer som kan hindre at et ordreprosjekt blir inntektsført. AutoStore påpeker også at alle betydelige avtaler ved årsslutt 2023 hadde en varighet under tolv måneder, og at selskapet derfor benyttet IFRS 15-unntaket for gjenværende leveringsforpliktelser uten å gi en egen note om det. 

Finanstilsynets vurdering

Der AutoStore ser uforutsigbarhet, ser Finanstilsynet et klassisk alternativt resultatmål. Tilsynet minner om at APM-definisjonen ikke krever «perfekt» avstemming til IFRS; det avgjørende er formålet: Skal tallene faktisk gi leserne innsikt i fremtidig inntektsstrøm og kontantstrømspotensial? 

Finanstilsynet mener ja: Nettopp slik blir ordreboken brukt, både av selskapet selv og av markedet, hevder de. At analytikere stiller spørsmål ved kvaliteten på ordrene, bekrefter bare hvor informasjonskritisk målet er. 

Videre mener tilsynet at AutoStores definisjoner mangler detaljgrad: De forklarer ikke tilstrekkelig hvorfor beløpene kan falle bort, hvor mye av ordreboken som ligger hos distributører eller hvordan valuta og andre justeringer påvirker konverteringen til inntekter. Når selskapet bruker IFRS 15-unntaket, kan det heller ikke hoppe over kravet om å opplyse at unntaket faktisk er brukt, fastslår Finanstilsynet. 

Ingen bot, men krever bedring

Finanstilsynet krever at AutoStore, innen to uker etter publisering av resultatrapporten for første kvartal 2025, skriftlig viser hvor de nye forklaringene er lagt inn og hvordan de forbedrer transparensen. Tilsvarende redegjørelse må følge årsregnskapet for 2024 når selskapet får på plass opplysninger om gjenværende leveringsforpliktelser. 

AutoStore signaliserer at det vil innfri kravene. Selskapet lover en mer utfyllende definisjon av ordre­tallene, utdyping av konverteringsrisikoen og en tydelig note om at IFRS 15-unntaket benyttes, eventuelt en full RPO-oppstilling dersom unntaket ikke lenger er relevant. 

Lærdom: Lav terskel for å bli APM

Saken illustrerer hvor lav terskelen er for at et beløp i kroner tolkes som et alternativt resultatmål. Å argumentere med manglende én-til-én-avstemming holder sjelden; bruksmønsteret, ikke tallteknikken, avgjør klassifiseringen. Mangler det avstemning, må selskapet i stedet fortelle brukerne hvorfor avstemning er upraktisk, hvilke usikkerheter som påvirker tallet og hvordan dette kan endre fremtidige inntekter og kontantstrømmer.

Praktiske unntak i IFRS har sitt eget informasjonskrav. Omtalen av unntaket er ikke valgfri; den er selve prisen for forenklingen. Og endelig viser Finanstilsynets brev at tidligere stilltiende aksept, fra prospektgjennomgang eller revisjon, ikke garanterer varig fred. Når markedet beveger seg, forventer tilsynsmyndighetene at rapporteringen beveger seg med det.

For selskaper som opererer med omsetningsnære nøkkeltall – enten de kalles «order backlog», «pipeline» eller «book-to-bill» – er budskapet klart: få definisjonene på plass, forklar hensikten nøye, løft frem usikkerhetene, og gjør det før Finanstilsynet ringer. Ellers kan pekefingeren raskt bli til pålegg.

Uansett er dette relativt mild kritikk fra tilsynet, etter det Økonomi24 erfarer. Det kan også stilles spørsmål ved om tilsynet har anledning til å pålegge selskapene noe særlig innenfor dette området. ESMA-retningslinjene er ikke en del av norsk lov eller et EU-direktiv. Det ville trolig krevd at tilsynet kunne argumentere for at rapporteringen ikke gir en rettvisende oversikt i henhold til krav i verdipapirhandelloven.