Har regjeringen brukt over tre år på å forstå at de satt på et forenklingsforslag?

Regjeringen gikk offensivt ut i Hurdalserklæringen, og skulle redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner.

Daværende næringsminister Jan Christian Vestre kastet seg rundt og satte i 2021 ned en interdepartemental arbeidsgruppe for forenklingsarbeidet, og inviterte næringslivet til å komme med konkrete forslag til tiltak.

BOHICA

Det var en øvelse som bortimot envher organisasjon med noen form for tilknytning til norsk næringsliv har gjort mange ganger tidligere, når det kommer ivrige nye statsråder til regjeringskontorene. Regnskap Norge var blant dem som grov litt i skuffen og hentet frem 39 forslag som de systematiserte, gjorde noen beregninger på effekten av, og sendte over til Vestre. Etter en pressemelding om hvor mange milliarder disse tiltakene kunne spare næringslivet for, begynte ventingen.

Sommeren 2023 var Venstres Alfred Bjørlo en av dem som hadde fått med seg både innholdet i Regnskap Norges forslag og at det ikke hadde skjedd så mye med særlig mange av dem. Han stilte likesågodt Vestre følgende spørsmål i spørretimen:

– Kor mange av desse 39 tiltaka er gjennomført pr juni 2023, [og] kor mange er det planer om å gjennomføre seinast med verknad frå 2024?

Siden 37 av de 39 forslagene lå under ansvarsområdet til Finansdepartementet, svarte Vestre unnvikende på spørsmålene på vegne av både finansminsteren og seg selv – men ett av forslagene var han ganske konkret på:

– For eit framlegg – opne for at alle næringsdrivande kan krevje e-faktura – er vurderinga at det ikkje er eit forenklingstiltak sidan vi ikkje kjenner til regelverk som er til hinder for at verksemder kan setje eit slikt vilkår når dei handlar med andre verksemder. (vår utheving)

Kanskje litt bakpå med forenklingen?

Siden har det gått ytterligere halvannet år, som ikke akkurat vil bli husket for regjeringens overbevisende fremgang på forenklingsfronten. Næringsminister Vestre har gjort helseminister av seg, og arvtager Myrseth begynner rett og slett å få dårlig tid – av de 11 lovede milliardene har regjeringen hittil bare spart et sted mellom 3 og 5 milliarder.

I det siste har Regnskap Norge jevnlig minnet regjeringen på at de har foreslått å åpne for obligatorisk EHF, og presisert at dette alene vil kunne redusere næringslivets administrative kostnader med 14,5 milliarder kroner.

Torsdag kveld kom nyheten: Nå er ikke finansminister Vedum lenger med på at obligatorisk e-faktura ikke er et forenklingstiltak – nå gir han tvert imot Skattedirektoratet i oppdrag å utrede krav til digital bokføring og bruk av e-faktura mellom private virksomheter.

Heldigitale regnskaper og fakturautsendelse mellom selskaper vil gjøre «ting mye lettere», sier finansministeren til Dagens Næringsliv i dag. Han medgir riktignok at dette kan være utfordrende for noen bedrifter, og stiller døren på gløtt for overgangsordninger: 

– Det er derfor vi skal ha en reell høring, sier Vedum til DN, som gir Skattedirektoratet fem måneder til å utarbeide et høringsnotat om hvordan forslaget i praksis skal settes ut i livet. Det er lenge – for eksempel mye lenger enn de fleste bobilturister pleier å være på ferie. Og det betyr i hvert fall at forslaget neppe rekker å tre i kraft før etter høstens valg.

Gevinstene kommer når...

Det må være lov å spørre regjeringen både hvorfor de har brukt litt over tre år på å sette igang med dette forslaget og hvorfor de først avfeide det så summarisk i 2023? DN gjør i hvert fall førstnevnte i dagens artikkel, og spør næringsminister Myrseth hvorfor dette ikke har begynt tidligere. Kort oppsummert svarer hun at dette tiltaket settes igang nå, og at «gevinstene vil komme i årene som kommer».

Bortsett fra, får vi anta, når regjeringen skal gjøre opp regnskap for hvilke forenklinger de har levert for næringslivet i sin regjeringsperiode. Da skal nok gevinstene forskutteres litt.