Hvert tredje selskap har allerede registrert sine reelle rettighetshavere

139 493.

Det er antallet bedrifter som allerede har registrert sine reelle rettighetshavere i det ikke akkurat originalt navngitte «Register over reelle rettighetshavere» på den første måneden etter at det åpnet 1. oktober.

Det passet godt at registeret åpnet da, for fra 1. oktober er foretak pålagt å registrere sine reelle rettighetshavere. Noen vil nok likevel ikke ha hastverk med dette før cirka midt i fellesferien til neste år (31. juli 2025), når de som ikke har gjort det kan ilegges tvangsmulkt. 

Fornøyd i Brønnøysund

I Brønnøysundregistrene er de uansett tilfreds med utviklingen så langt:

– Vi er svært fornøyd med at virksomhetene i så stor grad har tatt i bruk et nyåpnet register. Det kommer fortsatt inn nye registreringer, rundt tusen om dagen, og det at snart en tredjedel av virksomhetene allerede har rapportert inn sine reelle rettighetshavere, ser vi på som en vellykket åpning av det nye registeret, sier Lisa Iversen Stene, registertjenesteeier av det nyåpnede registeret.

Like i overkant av 450.000 bedrifter fikk tidligere i høst brev som informerte dem om plikten, og Brønnøysundregistrene kommuniserte på LinkedIn to uker etter åpningen at 109.389 av dem allerede da hadde registrert seg.

– Det er et imponerende pliktoppfyllende næringsliv vi har i Norge. I tillegg vi tolker denne tilstrømmingen slik at vi har klart å lage en innrapporteringsløsning som er lett å bruke, og digitalt veiledningsmateriell som er lett å forstå, sier hun.

Tilgang til opplysninger fra registeret

Noe som kanskje ikke er helt lett å forstå, er hvem som kan lese og bruke informasjonen som du legger inn i dette registeret.

Registeret var nemlig opprinnelig ment å være åpent for allmennheten, og var klart til å åpne for snart to år siden. En avgjørelse i EU-domstolen 22. november 2022 medførte imidlertid at registerløsningen måtte endres for ikke å komme i konflikt med forpliktelser om vern av privatliv og personopplysninger.

I tillegg til offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, vil media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner komme til å få tilgang til opplysningene i registeret. De nærmere tekniske løsningene for tilgang vil bli fastsatt av Brønnøysundregistrene.

Hva må ditt selskap gjøre nå?

Hvis selskapet ditt ennå ikke er registrert de reelle rettighetshaverne i registeret, er det lurt å komme i gang. Dersom forsinkelsen i tillegg skyldes at dere ikke har den nødvendige oversikten over rettighetshaverne, bør dere i hvert fall sette i gang arbeidet med å få en slik oversikt på plass.

Da må forsikre dere om følgende:

• At dere har identifisert de reelle rettighetshaverne i selskapet.

• At dere har dokumentert vurderingen av om det er, og eventuelt hvem som er, reelle rettighetshavere. Samtidig må dere dokumentere at det ikke finnes andre reelle rettighetshavere enn de dere har dokumentert.

• At selskapet særlig følger opp eventuelle utenlandske eiere, spesielt dersom erfaring viser at det kan være vanskelig å innhente informasjon fra disse.

• At dokumentasjonen blir oppbevart på forsvarlig etter personvernreglene.

• At selskapet har på plass rutiner og systemer som fanger opp eventuelle endringer i de reelle rettighetshaverne, og at dette rapporteres riktig. Dere bør se dette arbeidet i sammenheng med andre regler som stiller krav til informasjon om selskapets eiere.

• At det som registreres stemmer overens med informasjon som er gitt i forbindelse med kundekontroller etter hvitvaskingsloven. Hvis det ikke stemmer, må dere kunne forklare hvorfor.

...og så er det bare å gå på Brønnøysundregistrenes side og registrere seg.