Inkasso-prat: Dette er bransjens samfunnsbidrag

Magnus Eidem og Tom Staavi i Finans Norge inviterer jevnlig gjester til podcasten Finanslunsj. I nyeste episode snakker de med Steinar Nielsen og Rolf Eek-Johansen om inkassobransjens samfunnsoppdrag. 

De to leder inkassoselskapene Intrum og Kredinor, og snakket om hva bransjen betyr for næringslivet, privatpersoner og økonomien generelt. 

Uten inkassoselskaper – hva skjer da?

Mange oppfatter inkassoselskapene som ganske nådeløse, men hva ville egentlig skjedd dersom vi ikke hadde velfungerende inkassobedrifter i Norge?

– Hvis du tar den parkeringsboten som har falt ned mellom bilsetene og blitt glemt, kan det føles irriterende å få et inkassokrav med gebyr. Det er den enkle delen av det vi gjør. Den tyngre delen handler om å hjelpe mennesker som er i en gjeldssituasjon de ikke klarer å håndtere, og bedrifter som ikke får oppgjør for varene eller tjenestene de har levert, sier Nielsen.

– Mange har kanskje lite sympati med store banker eller teleselskaper, men vi hjelper også svært mange småbedrifter i sårbare bransjer. De er avhengige av å få betalt for jobben sin. Samtidig bistår vi dem som ikke makter å gjøre opp, slik at de kan finne en ansvarlig løsning.

Rolf Eek-Johansen sier at næringslivet ville ha slitt uten tilgang på inkassotjenester understøttet av god regulering: 

– Dette motsatte er faktisk testet ut flere steder i Europa, for eksempel har greske banker ikke hatt tilgang til å inndrive forfalte krav fra låntakere. I Norge har vi derimot et av de mest velfungerende inkassosystemene i Europa, mye takket være et tydelig regelverk. Det er godt regulert, og man vet at man relativt raskt kan få oppgjør hvis man ikke får inn pengene direkte.

– Det er bankene som skal finansiere kundene, ikke leverandørene. At vi har et ryddig lovverk her, gjør at vi har høy grad av tillit i samfunnet. Folk er vant til å handle på kreditt, og det hadde ikke vært like trygt eller enkelt om man ikke kunne stole på at gjelden ble fulgt opp på en profesjonell måte, sier Eek-Johansen.

Nielsen sier at et fungerende inkassosystem ved å være et ris bak speilet bidrar til at vi kan handle på kreditt, slippe forskuddsbetaling og ha abonnementer som betales i etterkant – slik vi er vant til:

– Uten inkassoselskaper vet du i praksis ikke om folk kommer til å betale regningen. Da kunne man i stedet bedt kunden betale en større del på forhånd, eller man hadde sett seg nødt til å legge på høyere priser for å dekke økt risiko. Når risikoen for manglende oppgjør øker, øker prisen – og dermed betaler alle mer for å dekke tapene noen få påfører. Det ville dessuten ramme tilliten som gjør at man i Norge kan kjøpe varer og tjenester på etterskudd.

Regulert bransje med fallende marginer

Strenge reguleringer på inntektssiden har imidlertid ført til utfordringer for hele bransjen, mener de to.

– Bransjen er strengt regulert på inntektssiden, blant annet gjennom salærsatsene. Over flere år har det vært lite eller ingen inflasjonsjustering i inkassosatsen, samtidig som kostnadene har økt. Under pandemien ble inkassosalærene kuttet som et politisk tiltak, noe som ytterligere forverret situasjonen for selskapene våre, sier Eek-Johansen.

Han sier at dette har blitt en utfordring: 

– Vi leverer en samfunnsviktig tjeneste, men lønnsomheten har nå blitt svært svak. Over halvparten av inkassoselskapene i Norge har gått med underskudd de siste årene. Vi klarer oss fordi vi har solide eiere i ryggen, men det kan ikke fortsette slik. Da ender vi med å kutte i servicegraden, og de aller tyngste sakene – de som virkelig trenger vår kompetanse – kan bli sendt rett i rettsapparatet. Det gagner ingen.

Eek-Johansen sier at dette er å sende regningen videre til skattebetalerne: 

– Det offentlige systemet har begrensede ressurser. Det vil ta tid og bli dyrt for samfunnet, som i praksis vil måtte betale deler av regningen. I tillegg mister man muligheten til å finne minnelige løsninger som lar skyldneren beholde en viss økonomisk frihet. Det er tross alt mange som kan gjøre opp om de får en god nedbetalingsplan eller litt tid på seg.

(Artikkelen fortsetter under figuren)

I tillegg kommer konsekvensene for forbrukerne, sier Nielsen: 

– Kunden vil ofte bli stående uten tilgang til normal kreditt. Havner du i namsmannssystemet, påvirker det både muligheten til å ha et mobilabonnement, tegne strømavtaler og i verste fall å få leid seg bolig. Tenk hvor mange nordmenn som i en periode har en eller annen form for betalingsutfordring. Hvis alle de sakene havner i det offentlige systemet, blir det en sosial og praktisk utfordring for samfunnet.

Inkassosalærene – kjerne eller kulisse?

Politikere peker ofte på at inkassosalærene gjør vondt verre for skyldnerne. Her er de to – ikke uventet – rykende uenige: 

– Det er et viktig poeng at disse salærene ikke er hovedårsaken til at gjelden vokser for folk som sliter. En stor del av økningen i gjeld kommer fra forsinkelsesrenter og tiden det tar å løse sakene. Når folk rett og slett ikke betaler, ruller rentene på, og den opprinnelige summen vokser. Salærene fra oss er en mindre del av den samlede kostnaden, sier Nielsen og får følge av konkurrenten:

– Staten økte rettsgebyrene ganske kraftig i fjor, fordi de så at det offentlige også måtte ha dekket sine kostnader. Det samme gjelder oss: Vi er avhengige av at inntektene våre blir justert i takt med utgiftene, særlig hvis vi skal fortsette å investere i de systemene og menneskene som gjør at vi kan håndtere saker på en skikkelig måte.

Behov for endringer

Så, hva håper de på fra politikere og myndigheter? 

– Bransjen jobber tett med Finans Norge og myndigheter for å få på plass en ny inkassolov og justere inntektsrammene. Ingen ønsker et systemskifte der den private inkassobransjen i praksis forsvinner, for da må staten overta. Det blir fort dyrere for samfunnet, og mindre fleksibelt for både næringsliv og privatpersoner, sier Eek-Johansen.

– Hovedbudskapet er at vi trenger inflasjonsjusterte satser og et regelverk som gjør at vi kan fortsette å tilby en reell service. Hvis marginene presses ytterligere ned, ender vi med mindre tid til å hjelpe folk som virkelig har betalingsproblemer. Da mister vi mye av den forebyggende innsatsen som gjør at folk kan komme tilbake i normal økonomisk gjenge, sier Nielsen.

Begge mener at det er i samfunnets interesse å ha profesjonelle inkassoselskaper som ikke bare purrer inn småbeløp, men faktisk er i stand til å håndtere de store og vanskelige sakene. 

– Uten profesjonell inkasso blir det mer bruk av det offentlige apparatet, og de vil heller ikke kunne tilby den kompetansen bransjen sitter på, blant annet for å avdekke svindel eller løse kompliserte gjeldssituasjoner, sier Kredinor-sjefen.

– Jeg pleier å si at vi er et verktøy for å løse betalingsproblemer, men at vi ikke kan løse årsaksbildet. Folk kan havne i trøbbel av mange grunner, men vi ønsker å finne en bærekraftig vei ut. Da må systemet være rettferdig, regelverket klart og inntektsgrunnlaget vårt såpass forutsigbart at vi kan holde hjulene i gang på vegne av både kreditorer og skyldnere, sier Nielsen.