Kraftig økning i kommunenes utgifter til fastleger

I fjor finansierte kommuner fastlegene med mellom 1,2 og 1,6 milliarder kroner ekstra utover den ordinære fastlegeordningen, viser ny kartlegging. Noe av forklaringen er at stadig flere kommuner subsidierer næringsdrivende leger.

– Kommunene bærer en stor del av byrden for å opprettholde fastlegeordningen, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– Kartleggingen viser at kommunene bærer en stor del av byrden for å opprettholde fastlegeordningen, og at mer penger ikke er løsningen på problemet. Nå må vi ta en kritisk gjennomgang av hva leger skal gjøre, og hva annet personell trygt kan gjøre. Svaret kan uansett ikke fortsette å være at kommunene tvinges til å bruke penger de egentlig ikke har, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Koster mer for hvert år

KS har over flere år dokumentert at fastlegeordningen koster kommunene mer for hvert år. SINTEF og NTNU har gjennomført den sjette kartleggingen, og trenden viser seg å fortsette. 85 prosent av kommunene oppgir at de har merkostnader til fastlegeordningen. De samlede kostnadene har gått fra 813 millioner i 2021 til 1, 2 milliarder i 2023. Da den første kartleggingen ble gjennomført i 2017, var merkostnadene på rundt 378 mill.

Økningen fra 2021 er på 400 millioner kroner. Det skjer til tross for regjeringens satsing på fastlegeordningen med blant annet et økt basistilskudd på 720 mill.

– Det er fortsatt store rekrutteringsutfordringer mange steder i landet, og det er viktig å gi fastleger en god arbeidshverdag. Vi må blant annet se på hvordan legekontorene er organisert, og i tillegg se på hvordan vi kan organisere tjenesten slik at legene primært har oppgaver som krever legefaglig kompetanse, sier Helgesen.

Færre pasienter per lege

Kartleggingen viser også at kommunene har fått flere leger de siste årene, men hver lege har i gjennomsnitt færre pasienter. Det økte basistilskuddet har gitt de næringsdrivende mulighet til å redusere arbeidsmengden, uten å tape inntekt. 

Dermed er det fortsatt mangel på leger i kommunene, og kommunene konkurrerer om å tilby fastlegene vilkår som koster langt mer enn det staten bevilger. Pengene for å dekke merkostnader til legetjenesten må kommunene ta fra andre helse- og omsorgstjenester.

– Hvis vi ikke gjøre noe med organisering og fordeling av oppgaver vil vi aldri klare å få nok leger i kommunene, sier Helgesen. 

KS mener det er viktig å fortsette å jobbe for at alle fastleger skal ha en god arbeidshverdag, men at det framover må prioriteres andre tiltak enn mer penger, særlig når det underliggende problemet er mangelen på nok leger.

Må øke kapasiteten

Regjeringen skal i løpet av våren legge fram en stortingsmelding om allmennlegetjenesten. For kommunene er det avgjørende at meldingen legger fram tiltak som kan bidra til å øke kapasiteten i fastlegeordningen.

KS mener kommunene selv må kunne organisere fastlegeordningen som en større virksomhet, eller inngå avtale med en fastlegevirksomhet.

Bakgrunnen for kartleggingen er kommunenes store problemer med å rekruttere og beholde fastleger. Kartleggingen dokumenterer omfang, innretning og kostnader til ulike tilleggsløsninger overfor fastlegene. 

I 2023 er det estimert at kommunenes merkostnader var på mellom 1,2 og 1,6 mrd. I 2017 var merkostnadene på rundt 378 mill.

Powered by Labrador CMS