Manglende tillit til bærekraftsrapportering – kan CSRD være løsningen?

Med CSRD på plass har norske selskaper en gyllen anledning til å ta bærekraftsrapportering til et nytt nivå. For CFO-er som tar tak i utfordringene tidlig, ligger det store muligheter til å styrke både tillit og konkurransekraft.

Det var blant konklusjonene da EY inviterte til frokostseminar nylig. Utgangspunktet er imidlertid ikke like lyst: Både CFOer og investorer mangler tillit til bærekraftsrapporteringen, som de anser som umoden sammenlignet med finansiell rapportering. Dette er blant resultatene i EY Global Corporate Reporting Survey for 2024.

– Det vi ser, er at mange CFO-er er usikre på om deres organisasjon kan oppfylle bærekraftsmålene de har satt seg. Våre undersøkelser viser at mindre enn halvparten av CFO-organisasjonene tror det er svært sannsynlig at de vil nå målene, som for eksempel net zero-ambisjoner, innen fristene, sier Lars Mørch Hunskaar, director og rådgiver innen finansiell rapportering i EY. 

Denne usikkerheten skyldes blant annet at bærekraftsrapportering fortsatt er et umodent felt sammenlignet med finansiell rapportering. Hunskaar påpeker at rammeverkene er nye, målemetodene under utvikling, og dataene ofte av dårlig kvalitet.

Tillitsproblem blant både selskaper og investorer

Mangelen på tillit stopper ikke ved CFO-ene. EYs 2024 Institutional Investor Survey avdekket at 85 prosent av investorene opplever grønnvasking og misvisende informasjon som et større problem i dag enn for fem år siden. Samtidig har 93 prosent tro på at selskapene til slutt vil nå sine bærekraftsmål.

– Dette gapet mellom investorers forventninger og selskapenes egen tillit til måloppnåelse er interessant. En mulig forklaring er at investorene forventer at selskapene justerer målene sine over tid for å gjøre dem mer oppnåelige. Men det kan også være et tegn på at selskapenes rapportering ikke alltid oppleves som troverdig, sier Hunskaar.

Utfordringene forsterkes av problemer med dataene som brukes til bærekraftsrapportering. Hele 96 prosent av CFO-organisasjonene oppgir at de mottar data som er inkonsistente, ufullstendige, eller i formater som er vanskelige å bruke.

– Dataene mangler ofte den kvalitetssikringen og internkontrollen vi kjenner fra finansiell rapportering. Dette kan skape usikkerhet rundt validiteten til bærekraftsrapportene, selv når selskapene rapporterer i god tro, sier han.

CSRD – en mulig vei ut av tillitskrisen

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) ble nylig implementert i norsk lov og stiller langt strengere krav til bærekraftsrapportering enn tidligere. Direktivet krever rapportering på områdene miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG) og berører omtrent 1.200 norske selskaper direkte. Mange flere vil bli indirekte omfattet på grunn av krav til rapportering i verdikjeden.

– CSRD representerer et betydelig steg fremover. Med standarder som inkluderer opptil 800 datapunkter, både kvalitative og kvantitative, blir rapporteringen langt mer robust. Dette vil adressere mange av de bekymringene vi ser i dag, sier Nina Rafen, partner og leder for bærekraftsavdelingen i EY.

Et av direktivets mest sentrale krav er at rapporteringen skal baseres på en dobbel vesentlighetsanalyse. Dette innebærer at selskapene må vurdere både hvordan de påvirker miljø og samfunn, og hvordan de selv påvirkes av eksterne faktorer som klimaendringer og sosiale trender. I tillegg kreves det revisjon av rapportene av en uavhengig tredjepart.

– Revisjon er avgjørende for å bygge tillit, både blant selskaper og investorer. Våre undersøkelser viser at ca tre fjerdedeler av både CFOer og investorer mener at revisjon vil ha en positiv effekt på tilliten til bærekraftsrapporteringen, sier Hunskaar.

Fra utfordring til mulighet

CSRD kan også bidra til å redusere risikoen for grønnvasking, et tema som har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Rafen peker på at det blir vanskeligere for selskaper å komme med ambisiøse løfter uten en tydelig plan for hvordan målene skal nås.

– Vi har sett at selskaper historisk ofte har brukt store ord i bærekraftsrapporteringen, men uten å kunne vise til konkrete handlingsplaner. Med CSRD blir det langt strengere krav til å dokumentere både mål og tiltak. Dette er positivt for tilliten til rapporteringen, sier hun.

I tillegg til å styrke tilliten gir CSRD også en mulighet til å integrere bærekraft dypere i selskapenes strategi og styringsprosesser.

– Dette handler ikke bare om rapportering, men om å bygge bærekraft inn i kjernen av virksomheten. CFO-ene har en viktig rolle her, særlig når det gjelder å sikre god internkontroll og kvalitetssikring av dataene, sier Rafen.

Teknologi som nøkkelen til fremtidens rapportering

Et annet viktig aspekt ved CSRD er hvordan teknologi kan støtte arbeidet med bærekraftsrapportering. Mange selskaper bruker i dag manuelle løsninger, som Excel og e-poster, noe som gjør det vanskelig å oppnå nødvendig kvalitet og effektivitet. Fremover vil teknologi spille en nøkkelrolle, tror Rafen:

– Vi ser et stort behov for systemtilpasninger og nye verktøy, inkludert bruk av kunstig intelligens, for å kunne generere pålitelig og relevant informasjon. Dette gir også en mulighet til å starte med blanke ark og bygge en moderne rapporteringsinfrastruktur fra bunnen av.

CFO har kompetansen som trengs

For CFO-er som skal navigere i det nye rapporteringslandskapet, handler mye om å være proaktiv og strategisk. Rafen understreker at det er viktig å kartlegge dagens situasjon, sette realistiske mål og utvikle klare planer for hvordan selskapet skal oppfylle de nye kravene.

– CFO-ene har erfaringen og kompetansen som trengs for å møte disse utfordringene. Ved å bygge videre på de sterke internkontrollsystemene vi har fra finansielle rapportering, kan vi også skape robuste prosesser for bærekraftsrapportering. Dette er en mulighet til å bygge tillit, ikke bare hos investorene, men i hele verdikjeden, sier hun.