Miljødirektoratet får rødt lys for plastforslag

Regelrådet har levert en kritisk uttalelse i høringsrunden til Miljødirektoratets forslag til forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast. 

Uklar problemdefinisjon

Rådet konkluderer med at forslaget ikke er tilstrekkelig utredet, samt at det ikke er utformet til å kunne gi en relativt sett lavest mulig kostnad for næringslivet.

• Mangelfull vurdering av alternative løsninger: Regelrådet etterlyser en grundigere vurdering av alternative løsninger og kostnadene ved disse, som for eksempel miljøavtaler og miljøavgift, i tråd med utredningsinstruksens krav.
• Utilstrekkelig beskrivelse av berørt næringsliv: Beskrivelsen av hvilke bransjer og aktører som blir berørt har noen mangler, og rådet savner grundigere utredning av behovet for noe enklere regler for små virksomheter.
• Uklar problembeskrivelse: Rådet mener at problemet burde vært klarere definert med tydeligere informasjon om bakgrunnen fra EU-reguleringen og problemets utbredelse i Norge.

Ikke bare kritikk, men...

Miljødirektoratets forslag gjelder forskriftsregulering av utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast, og er en gjennomføring av bestemmelser om utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast i EUs direktiv om reduksjon av miljøkonsekvensene av enkelte plastprodukter (2019/904).

Formålet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra produktene, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.

Regelrådet har ikke bare kritikk å komme med: «Høringsnotatet gir oversikt over virkningene for næringslivet ved forslaget, og vi verdsetter at konsekvensene ved anbefalt tiltak er grundig beskrevet med kvalitative beskrivelser og kostnadsestimater. Høringsnotatet beskriver både direkte og indirekte virkninger for næringslivet.»

Alternative løsninger

Regelrådet mener imidlertid at Miljødirektoratet burde ha utredet flere alternative løsninger grundigere. Blant annet stiller de spørsmål ved om det kunne vært vurdert en miljøavgift på produktene som gjør at produsentene dekker kostnadene, eller om det  finnes andre alternativer som burde vært belyst mer inngående.

Ikke minst mener rådet at direktoratet burde ha beskrevet handlingsrommet i EU-reglene mer inngående, og at en sammenligning med andre land ville vært nyttig informasjon i høringsnotatet.

Avslutningsvis understreker Regelrådet viktigheten av å vurdere alternativer som kan redusere de administrative byrdene for næringslivet, særlig for små virksomheter:

«Regelrådet mener at direktoratet burde utredet grundigere behovet for noe enklere regler for små virksomheter. Utredningen bør svare på om målet kan nås selv om små virksomheter får enklere krav.»