Milliardavtalen gir Aider-ledelsen blod på tann

Mandagens kunngjøring om at det europeiske PE-fondet Castik Capital sikrer seg 55 prosent av Aider-konsernet, betyr på ingen måte at de to gründerne Andreas Vik og Knut Grotli selger seg ut. Både de og de øvrige eksisterende eierne (faktisk 160 av dem) blir med videre.

– Alle vil reinvestere, og noen benytter faktisk anledningen til å kjøpe seg opp og investere mer enn de hadde. Andre selger seg noe ned, men i det store og hele snakker vi om 45 prosent reinvestering som er nokså jevnt fordelt. Dette er et kjempeviktig, strategisk skritt videre for Aider, og de ansattes eierskap fortsetter med en svært betydelig andel, sier styreformann i Aider, Knut Grotli.

Beholder partnermodellen

De to forteller at oppkjøpet heller ikke gjør det aktuelt å fase ut den partnermodellen som Aider-sjef Andreas Vik snakket så varmt om i våre spalter for noen uker siden:

– Vi vil ikke bare videreføre modellen med omfattende eierskap blant de ansatte, vi ser faktisk for oss å utvide ordningen utover dagens modell. Vi tror fullt og fast på at medeierskap er veldig viktig for selskaper av vår type – det bidrar til å binde selskapet sammen, sier Vik.

– Faktisk tror vi denne ordningen nå kan bli enda mer profesjonell. Det er alltid litt vanskelig å fastsette verdien av en såpass fersk gründerbedrift som vår, men PE-fond som Castik rapporterer jo minst kvartalsvis om verdien av selskapene i sin portefølje til investorene. En slik verdivurdering kan absolutt brukes i forbindelse med interne aksjeprogrammer, sier Grotli.

Obligasjonslånet består

Transaksjonen innebærer ikke at det skytes midler inn i Aider, og det er det heller ikke behov for. Så sent som i august sikret selskapet seg et obligasjonslån på 1,6 milliarder kroner, og selv om Vik & Grotlis ekspansjonstrang overgår alt vi før har sett i norsk regnskapsbransje, klarer selv ikke de å handle for på halvannen måned.

– Obligasjonseierne er fortsatt veldig viktige for oss, og obligasjonslån er et instrument vi kommer til å videreføre. Men vårt mål er å bli en aktør på Nordisk og Europeisk nivå, og da må vi gjøre mer transformative grep som vil innebære større grad av egenkapital, sier Vik

– Castik putter ikke penger inn i Aider nå, men avtalen sikrer det oss tilgang på penger utover obligasjonslånet vårt når det blir nødvendig. Minst like viktig er det at selv om både Andreas og jeg har et visst kontaktnettverk i Norden, er det ikke i nærheten like stort som det Castik tilfører oss – og samtidig får vi en strategisk partner som har erfaring med å få oppkjøp og internasjonal ekspansjon til å fungere, sier Grotli.

Bredere nedslagsfelt

Aider har allerede begynt å utvide spekteret av typen selskaper de setter på handlelisten sin utover rene regnskapsforetak. Bare i første halvår 2024 var for eksempel 4 av selskapets 14 oppkjøp rådgivningsselskaper, og med Castik i ryggen ser Aider-gründerne for seg at de også kan gå etter selskaper som både er større og holder til utenfor Norges grenser.

– Det er viktig for oss å være tydelig på at kjernen i Aider er lønns- og regnskapstjenester, og det skal bestå. Det er der vi har tette relasjoner med kunder som vi treffer bortimot hver eneste dag. Men vi ønsker å ha en stor palett med tjenester som gjør at vi kan være en strategisk og relevant leverandør. Med riktige folk og rett verktøy for å levere rådgivning og teknologi er vi tilstede for kundene og tett på problemstillingene deres, sier Vik. 

– Både Andreas og jeg har jobbet i revisjon og sett hva det er mulig å få ut av et kundeforhold. Og det skal jo også sies at det regulatoriske regimet legger færre begrensninger på regnskapsførere enn de gjør for revisorene, så vi i Aider har rett og slett et større mulighetsrom for hvilke tjenester vi kan utføre for våre kunder, sier Grotli.

Milliarder i sving

Da avtalen mellom Aider og Castik ble kunngjort, het det at partene var enige om ikke å offentliggjøre kjøpesummen. Etter det Dagens Næringsliv erfarer, skal transaksjonen ha lagt til grunn en selskapsverdi på Aider mellom fire og fem milliarder kroner – og da nærmere fem enn fire.

På nettsidene sine er Castik Capital uansett åpne om hvilke kriterier de legger til grunn når de kjøper seg inn i selskaper: De går etter transaksjoner hvor selskapsverdien ligger mellom 200 og 700 millioner euro, samtidig som de investerer minst 100 millioner euro (og opptil 600 millioner) i hvert enkelt porteføljeselskap.

Holder vi oss til disse tallene, blir selv det mest beskjedne anslaget for hva partnere og medeiere har fått for aksjene sine – og som mange av dem altså har pløyet tilbake i selskapet til en litt mer enn dobbelt så stor verdivurdering av selskapet – dermed godt over milliarden. Men DNs estimat er også godt innenfor rammene av det Castik vanligvis opererer med, og gitt Aiders vekst hittil, er det slett ikke usannsynlig.

Stor fremtidstro

Aider-sjefene ønsker uansett ikke å kommentere disse tallene. De har nå laserfokus på mulighetene transaksjonen gir selskapet til å vokse og utvikle seg videre:

– Jeg har verdens morsomste jobb og har ingen andre steder hvor jeg heller ønsker å være. Både Knut og jeg fortsetter som før, vi har fått en god relasjon med Castik og opplever dette som et reelt partnerskap med enorme muligheter, sier Vik.

– PE-fond har tradisjonelt en horisont på 3-5 år før de skal ta exit. Ser dere to frem til å bli ordentlig børsnotert, og ikke «bare» ha de rapporteringsforpliktelsene som obligasjonslånet pålegger dere?

– Vi har jo allerede hatt en fantastisk femårsetappe siden starten i 2019, og vi er veldig klare for å ta en ny etappe med Castik – uansett hvor lang den blir. Så får vi se hva fremtiden bringer etter det, sier Vik.

Heller ikke styreformannen hans ser ut til å kaldsvette av tanken på å innordne seg børsens rapporteringsregime – dersom det skulle vise seg å bli utfallet om noen år.

– Gitt virksomheten i Aider og de regulatoriske regimene vi er underlagt, må man jo kunne si at vi er mer opptatt av compliance og governance enn gründere flest. Men det å ha en så stor og internasjonal eier som Castik kommer nok til å gjøre noe med hvordan vi behandler disse tingene i selskapet – og det tror jeg uansett kommer til å være viktig fremover, slår Grotli fast.