Norske kommunerevisorer ønsker sterkere standard for klimarapportering i offentlig sektor

Norske kommunerevisorer mener at nye internasjonale standarder for bærekraftsrapportering i offentlig sektor må inneholde dobbel vesentlighetsvurdering for å bli effektive styringsverktøy. Dette fremgår av høringsinnspillet fra NKRF (Norges Kommunerevisorforbund), som nylig ble oversendt International Public Sector Accounting Standards Board (IPSASB).

«Med unntak av rapportering om offentlige policy-programmer, kan vi ikke se at høringsutkastet dekker det andre perspektivet i CSRDs doble vesentlighetsvurdering, det vil si virksomhetens påvirkning på bærekraftsspørsmål.» «[E]tter vår mening ville inkorporering av dette perspektivet styrke standarden ytterligere», skriver NKRF.

Savner dobbelt perspektiv

IPSASB har utviklet det første internasjonale utkastet til standard for bærekraftsrapportering i offentlig sektor, kalt SRS ED 1 Climate-related Disclosures. Standarden skal gjelde for alle nivåer av offentlig forvaltning – fra nasjonalt til lokalt nivå, og er åpen for innspill fram til 28. februar 2025.

I høringsutkastet stilles det krav om at offentlige virksomheter må rapportere på to hovedområder: klimarelaterte risikoer og muligheter som forventes å påvirke virksomhetens egne aktiviteter, samt klimarelaterte offentlige politiske programmer og deres resultater når en enhet er ansvarlig for disse.

NKRF påpeker at dette bare delvis samsvarer med EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som krever dobbel vesentlighetsvurdering. CSRD krever ikke bare rapportering om hvordan bærekraftsspørsmål påvirker virksomheten, men også informasjon om hvordan virksomheten påvirker bærekraftsspørsmål.

«Med unntak av rapportering om offentlige politikkprogrammer, ser vi ikke at utkastet dekker det andre perspektivet av CSRDs doble vesentlighetsvurdering, nemlig virksomhetens påvirkning på bærekraftsspørsmål», påpeker NKRF.

Vil unngå unødvendig byråkrati

Samtidig advarer kommunerevisorforbundet mot å skape unødvendig rapporteringsbyrde for offentlige virksomheter. De viser til EU-kommisjonens såkalte «Omnibus-pakker», hvor de nylig foreslo forenklinger i blant annet CSRD-regelverket.

«Signalene om reduksjon av den administrative byrden for bærekraftsrapportering bør vurderes i utviklingen av standarder for bærekraftsrapportering for det offentlige. Dette vil gjøre rapporteringen mer målrettet og til et funksjonelt verktøy for offentlig sektor på alle nivåer», skriver NKRF.

De mener dette kan bidra til at rapporteringen faktisk kan brukes som støtte til en mer bærekraftig fremtid, fremfor å bli et byråkratisk hinder.

Alle nivåer av forvaltningen

Hensikten med IPSASBs foreslåtte standard er å sikre at rapporteringen blir konsistent, sammenlignbar og verifiserbar, noe som skal gi bedre beslutningsgrunnlag og ansvarliggjøring av offentlige virksomheter.

Standardene er utformet for offentlige enheter som leverer tjenester til allmennheten, hovedsakelig finansiert gjennom skatter eller overføringer, og som ikke har profitt som hovedformål. Dette omfatter et bredt spekter av offentlige enheter, fra nasjonale og lokale myndigheter til internasjonale organisasjoner.

NKRF er spesielt positive til at standarden legger vekt på kvalitative egenskaper som relevans, pålitelig fremstilling, forståelighet, aktualitet, sammenlignbarhet og verifiserbarhet.

«Vi støtter særlig at standarden skal omfatte alle nivåer av forvaltningen – nasjonale, regionale og lokale – samt andre enheter i offentlig sektor», understreker NKRF i sitt høringssvar.