Nye miljøkrav gjør offentlige anskaffelser vanskeligere for kommuner

Den 1. januar 2024 kom det strengere krav for å vektlegge klima og miljø i offentlige anskaffelser. 

Siden da har bruken av miljøkrav økt med nær ti prosent siden 2023, ifølge en KI-analyse fra DFØ. Samtidig sier nesten halvparten av kommunene at regelverket har gjort det vanskeligere å stille krav til klima og miljø i anbud.

Krever mer kompetanse

Det viser en undersøkelse blant 100 innkjøpere i kommuner og fylkeskommuner i Norge som Respons Analyse har gjennomført for Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene EU Ecolabel og Svanemerket.

– Innkjøpere er pålagt å stille miljøkrav i alle offentlige anskaffelser. Det er svært positivt, men det krever også betydelig mer kompetanse, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge.

Ifølge undersøkelsen er manglende kompetanse den største og raskest voksende årsaken til at det er utfordrende å stille klima- og miljøkrav i anbud.

– Skjerpingen av kravene til offentlige anskaffelser har gjort det enda tydeligere at det er utfordrende å stille gode miljøkrav. Det er fortsatt et stort behov for forenkling og standardisering, sier Lund.

Behov for forenkling og samarbeid

I Nettverket for miljømerket innkjøp, hvor over 60 kommuner er representert, forteller mange at de stadig får flere oppgaver og krav, men sjeldent mer ressurser til å møte disse.

– Det er urealistisk at alle kommuner bygger egne kompetansemiljøer for å håndtere et regelverk i stadig endring. Vi må øke kunnskapen om og kompetansen på bruk av miljømerker som verktøy i anskaffelser. Og kommuner må samarbeide på tvers for å skape et større marked for mer miljøvennlige varer og tjenester, sier Lund.

Andelene som i stor grad finner det utfordrende å stille miljø- og klimakrav i kommunens anbud har økt fra 36 prosent i 2022, til 58 prosent 2024. De viktigste årsakene kan ses i graf under.