Nye regler for hvem som må følge åpenhetsloven
Fra 1. november omfattes flere virksomheter av åpenhetsloven. Alle børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper må nå følge loven – uavhengig av størrelse.
Publisert
Sist oppdatert
Nå som EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) er implementert i regnskapsloven, har det endret hvilke virksomheter som må følge åpenhetsloven.
Den viktigste endringen er at såkalte «foretak av allmenn interesse» nå automatisk regnes som større virksomheter etter åpenhetsloven. Dette gjelder uavhengig av om de oppfyller de vanlige størrelseskravene eller ikke.
For andre virksomheter består de gamle tersklene i åpenhetsloven uforandret: De må fortsatt overstige minst to av tre krav for å omfattes av loven: Salgsinntekt på 70 millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner og gjennomsnittlig 50 årsverk.
Tidligere var det samsvar mellom virksomheter som var «større» etter åpenhetsloven og foretak som ikke var «små» etter regnskapsloven. Nå er tersklene for å være «små foretak» i regnskapsloven endret, mens tersklene i åpenhetsloven står uendret.
Annonse
Det er også gjort endringer i hvor virksomhetene kan publisere sin lovpålagte redegjørelse: Den kan nå inngå i årsberetningen, mot tidligere i redegjørelsen om samfunnsansvar.
Forbrukertilsynet har en oversikt over endringene på sin hjemmeside.
