Økende støtte for «avbyråkratisering» kan ramme implementeringen av CSRD

Før jul sendte den tyske forbundskansleren Olaf Scholz og en rekke av hans EU-ministre et brev til Europakommisjonen. Der foreslo de ikke bare at EU bør utsette de nye reglene for bærekraftsrapportering i to år, men også at små og mellomstore bedrifter burde holdes utenom hele lovgivningen.

Den tyske økonomien opplever for tiden store utfordringer, og Scholz' mål med forslaget skal ha vært å «unngå unødig belastning for næringslivet» som CSRD og tilsvarende regler medfører, meldte nyhetsbyrået Bloomberg. 

Enkelte avfeier imidlertid brevet fra Scholz som et desperat valgkamputspill, siden meningsmålingene gir regjeringen hans små sjanser til å overleve det forestående valget i Tyskland, som avholdes 23. februar.

Frankrike på banen

Men Scholz og Tyskland er ikke alene om å være tilbakeholdne i sin støtte: Før helgen kunne Le Monde melde at Frankrikes europaminister Benjamin Haddad har bedt EU om å utsette både CSRD og CSDDD «på ubestemt tid».

– Våre bedrifter trenger forenkling, ikke ytterligere administrative byrder, skrev Haddad på X fredag.

Dette er en utvikling som mange har fryktet, etter at Europakommisjonens leder Ursula von der Leyen i november åpnet for at de nevnte regelverkene burde forenkles – et budskap hun gjentok på Davos i forrige uke.

– Altfor mange bedrifter holder tilbake med å investere i Europa på grunn av unødvendig byråkrati, sa von der Leyen i Davos, der hun også kunngjorde at kommisjonen vil lansere det hun kalte en «vidtrekkende forenkling» av regelverket.

100 ganger mer krevende enn åpenhetsloven

Den norske økonomen og forfatteren Tom Solstad har mer enn 20 års erfaring som analytiker, ledelseskonsulent og økonomisjef. Han har jobbet mye med fremtidsstudier og strategiarbeid, blant annet i Telenor og det tyske konsulentselskapet Simon-Kucher & Partners. Han ser mange likheter mellom CSRD og åpenhetsloven – og skepsisen til begge deler:

– Åpenhetsloven krever mye. Leverandører skal risikovurderes, aktsomhetsvurderinger skal lages, og det er kommunikasjonskrav. De fleste jeg har holdt kurs for, sier rett ut at åpenhetsloven egentlig var unødvendig. Norske bedrifter har i stor grad kontroll over leverandørkjeden, og krav om anstendige arbeidsforhold dekkes av blant annet arbeidsmiljøloven, sier han.

Solstad opplever en frustrasjon i norsk næringsliv over at stadig flere lover pålegger bedrifter nye krav. Dette fører til økte krav om tid og ressurser, noe som blir en stor belastning for mange selskaper. Han tror at de samme utfordringene kan oppstå med CSRD og CSDDD, der selskaper også vil møte store krav til rapportering og ekstern gjennomgang.

– CSRD vil være hundre ganger mer krevende enn åpenhetsloven, med langt strengere krav til rapportering og ekstern vurdering. Mange bedrifter er dessuten presset av lav vekst og høye energikostnader. Nye rapporteringskrav kan bli en ekstra utfordring, spesielt i dagens økonomiske klima – og i tillegg har deres amerikanske konkurrenter mindre strenge regler, sier han.

Han viser til Draghi-rapporten, som understreker hvor viktig det er at reguleringene ikke hemmer økonomisk vekst i EU. Derfor utelukker han ikke en utsettelse av CSRD og CSDDD, eller i det minste en reduksjon i kravene.

– Presset på EU er stort nå. Alle ser til USA, hvor Trump har foreslått betydelige kutt i byråkratiet, slår han fast.

Kritikk fra organisasjoner – og næringslivet selv

Likefullt har ni miljø- og bistandsorganisasjoner, blant dem Oxfam og Bloom, på sin side fordømt det franske utspillet som «uansvarlig». De advarer om at det kan føre til en «oppløsning» av lovgivning som etter deres skjønn er helt nødvendig for å håndtere klimarelaterte og sosiale utfordringer.

– Den franske posisjonen er rett og slett uforenlig med EUs klimamål, heter det i en felles uttalelse fra organisasjonene, som også har støtte i deler av næringslivet:

En gruppe på 11 store, internasjonale selskaper som blant annet Mars, Nestlé og Unilever har oppfordret Europakommisjonen til ikke å svekke bærekraftsrapporteringen i den kommende «omnibus-pakken».

– Det vi i næringslivet trenger fra kommisjonen, er en tydelig veiledning til implementeringen – ikke at vedtatte lovtekster gjenåpnes for nye forhandlinger, heter det blant annet i selskapenes utspill.

I det hele tatt spriker meningene om EUs initiativer på bærekraftsfronten nå i alle retninger, og spenningen stiger i forkant av et kommende møte i Europakommisjonen. Det skal ifølge ubekreftede rykter finne sted 26. februar.