Personlig ansvar i ny inkassolov – «uholdbart» eller «helt nødvendig»?
Justisdepartementets forslag om å kunne gi ansatte i inkassobransjen personlige bøter, møter kraftig motbør. Forbrukerrådet og Finanstilsynet ser det som nødvendig for å beskytte forbrukerne, men bransjen advarer mot konsekvensene – særlig for inkassoselskapenes fagansvarlige.
Utkastet til ny inkassolov hadde høringsfrist mandag denne uken, og noen av høringsinstansene reagerer skarpt på justisdepartementets forslag om å gi mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr til enkeltpersoner i inkassobransjen:
«Departementet foreslår [...] at styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder, fagansvarlig og eier med betydelig eierandel skal kunne ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt enten har begått eller har medvirket til å begå overtredelser som er omfattet av paragrafen,» skriver departementet i høringsnotatet.
Bransjen advarer om konsekvenser
Dette har utløst kraftige reaksjoner, og bransjen advarer på det sterkeste mot konsekvensene. Virke Inkasso uttrykker «svært sterke motforestillinger» mot forslaget, og mener at fagansvarlige i de fleste inkassoforetak er vanlige ansatte uten reell innflytelse på strategiske beslutninger:
Annonse
«Som fagansvarlig vil man med dette forslaget lett kunne bli satt i en veldig risikoutsatt posisjon, noe som vil fremstår som uholdbart for en ansatt i et inkassoforetak,» heter det i høringsuttalelsen fra Virke Inkasso.
Finansforbundet følger en tilsvarende linje, og uttrykker det urimelige i at fagansvarlige kan bli holdt personlig økonomisk ansvarlig for beslutninger de ikke reelt sett har noen mulighet til å påvirke
«Som fagansvarlig vil man med dette forslaget lett kunne bli satt i en veldig risikoutsatt posisjon, noe som vil fremstår som uholdbart for en ansatt i et inkassoforetak. Det bør derfor, i kontrast til det departementet legger til grunn, være all grunn til å tro at dette vil medføre store utfordringer for rekruttering av fagansvarlige i næringen.»
Hensynet til forbrukeren
«Et inkassoselskap som ikke følger loven, kan påføre forbrukere betydelig skade for egen økonomisk vinnings skyld,» skriver Forbrukerrådet i sitt høringssvar. De finner det derfor nødvendig å kunne ilegge overtredelsesgebyr til fysiske personer som forsettlig eller grovt uaktsomt har begått eller bidratt til overtredelser.
Finanstilsynet støtter denne linjen og påpeker at overtredelsesgebyr vil være særlig relevant der personer «har oppnådd fortjeneste eller andre fordeler som følge av overtredelsene.»
Annonse
Men det er ikke bare denne typen overtredelser justisdepartementet legger opp til å sanksjonere. På side 34 i høringsnotatet skriver Justisdepartementet følgende:
«Overtredelsesgebyr bør kunne ilegges også ved overtredelser som ikke er økonomisk motivert. Det er neppe til å unngå at brudd på god inkassoskikk og feil i varsler mv. unntaksvis kan skje, men der de angitte personene med åpne øyne står bak grove brudd på god inkassoskikk som har hatt alvorlige konsekvenser for skyldnerne, må det kunne være på sin plass å ilegge en merkbar reaksjon.»
Regelrådet: Svakheter i utredningen
Forslaget er del av en større revisjon av inkassoloven for å implementere et EU-direktiv ((EU) 2021/2167) i norsk rett.
Regelrådet har pekt på flere svakheter i utredningen. De etterlyser særlig en bedre begrunnelse for hvorfor direktivet implementeres stykkevis og delt, og savner en grundigere analyse av konsekvensene for næringslivet – især for mindre bedrifter.
Andre stridspunkter i høringen inkluderer lengden på overgangsordninger og nivået på overtredelsesgebyrene. Mens Finanstilsynet mener fem års overgangsperiode er tilstrekkelig for nye organisasjonskrav, foreslår departementet ti år. Forbrukerrådet på sin side mener det foreslåtte taket på overtredelsesgebyr – fem prosent av omsetningen – er for lavt til å ha tilstrekkelig preventiv effekt.
