Regjeringen gjør det enklere for brukthandler

- Norsk næringsliv får nå nye muligheter til å gjøre god og lønnsom butikk av brukte varer. Forslaget innebærer store forenklinger for næringslivet samtidig som det ivaretar nødvendige kriminalitetsforebyggende hensyn, uttalte Jan Christian Vestre mens han ennå var næringsminister.

Fredag 14 juni fikk hans etterfølger, næringsminister Cecilie Myrseth gleden av å uttale seg etter at lovendringen ble vedtatt:

– Brukthandellova har gjort det tungvint og lite lønnsomt for næringslivet å selge brukte varer. Det er ikke bærekraftig. Jeg er glad for at lovendringene trer i kraft allerede 1. juli . Dette er en god dag for miljøet, og for lommeboka, sier hun.

Hittil har det vært et ønske å blant annet gjøre det vanskeligere å omsette tyvegods fått stå i veien for handel med brukte varer. Brukthandelsregelverket har pålagt næringsdrivende å ha tillatelse fra politiet for å selge alle typer brukte varer, og bransjen har vært underlagt tids- og kostnadskrevende krav knyttet til oppbevaring og protokollføring av varene.

Nå mener Regjeringen at de har funnet en måte å åpne for store forenklinger for næringslivet samtidig som de nødvendige kriminalitetsforebyggende hensyn ivaretas.

Konkret betyr dette at fra 1. juli 2024 vil brukhandelloven kun omfatte handelsvirksomhet med brukte og kasserte varer av edelt metall, edelstener og perler, kulturgjenstander, kunstverk, samleobjekter, antikviteter, motorvogner og tilhengere til motorvogner. Det vil si at handel med alle andre brukte varer, som for eksempel klær, møbler og sportsutstyr ikke lenger vil være underlagt regelverket.

Fra 1. juli 2024 endres også brukthandelforskriften for å samsvare med den nye loven. Forskriften vil klargjøre hvordan motorvogner og de andre varekategoriene defineres i brukthandelsregelverket.