Regjeringen informert om at marginene på matvarer varierer

– Konkurransetilsynets kartlegging gir oss oppdatert kunnskap om situasjonen i dagligvarebransjen. Vi ser det er store variasjoner i hvor mye kjedene tjener på ulike produkter. Tilsynet har tidligere vurdert at konkurransen i dagligvaremarkedet er svak. Marginstudien gir ikke grunnlag for å endre denne vurderingen. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med å bedre konkurransen med full styrke, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Tjener mer på sjokolade og snacks

Konkurransetilsynets kartlegging viser at marginene varierer mye på tvers av både produkter og leverandører. Det varierer hvor lønnsomme ulike produkter er for leverandørene og dagligvarekjedene. For eksempel tjente kjedene mer på å selge sjokolade og snacks enn kjøtt, egg og sjømat. Kjedene hadde også lave og til tider negative marginer på egne merkevarer.

– De høye matprisene merkes godt på folks lommebok. Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. På sikt kan dette bidra til lavere matvarepriser og bedre utvalg. Nå skal vi gå grundig gjennom undersøkelsen og vurdere om det er funn som tilsier at vi bør oppdatere vår tiltaksplan, sier Myrseth.

Konkurransetilsynet fikk i oktober 2023 i oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet å undersøke prisveksten på mat og drikkevarer, inkludert marginene i de ulike delene av verdikjeden for dagligvarer. Konkurransetilsynet oversendte i mai 2024 en undersøkelse av lønnsomhet. Nå publiseres rapporten om marginer på produkter, som tilsynet oversendte i desember. De to rapportene supplerer hverandre, ifølge regjeringen.

Krigen drev opp kostnadene

Konkurransetilsynet har innhentet informasjon fra leverandører og dagligvarekjeder om priser, kostnader, salgsvolum og omsetning på produktnivå for et bredt utvalg merkevarer og egne merkevarer (EMV). Tilsynet har beregnet marginer for perioden 2020 til og med første halvår 2023. Tilsynet har kartlagt hvordan marginer har utviklet seg gjennom en periode med store endringer på grunn av pandemien og Russlands invasjon av Ukraina.

Aktørene i utvalget hadde relativt stabile kostnader, priser og marginer fra pandemien startet til slutten av 2021. Som følge av økt salgsvolum i butikkene, tjente både leverandørene og kjedene mer i perioden. Etter krigsutbruddet økte kostnader og priser raskt, samtidig som salgsvolumet ble redusert. Da falt leverandørenes marginer, mens kjedenes marginer forble stabile.

For leverandørene viser undersøkelsen at:

• Det er stor variasjon i leverandørenes marginer.
• Leverandørenes marginer var stabile fra 2020 til 2021, med et svakt fall etter 2021.
• Varekostnadene utgjorde 70-95 prosent av de variable produksjonskostnadene, og var den største utgiften for leverandørene i perioden.

For dagligvarekjedene viser undersøkelsen at:

• Marginene for merkevarer var stabile i perioden, men med sesongvariasjoner.
• Det var stor variasjon i marginene for de ulike leverandørenes produktporteføljer og på tvers av ulike produktkategorier.
• I kategorien «sjokolade og snacks» hadde kjedene høye marginer både for merkevarer og EMV.
• I produktkategoriene «kjøtt» og «sjømat» hadde kjedene lave og til tider negative marginer på EMV (Konkurransetilsynet har kun presentert resultater for EMV innenfor disse kategoriene).
• Marginene for EMV var omtrent 12 prosentpoeng lavere enn marginene for merkevarene. Det understrekes at enkelte viktige produktkategorier innen EMV, som ikke er kartlagt for merkevarer, hadde svært lave marginer og derfor bidro til en samlet lavere margin for EMV enn for merkevarer.
• Det var stor variasjon i marginer på tvers av produktkategoriene både for EMV og merkevarer.

Opplysninger om priser, kostnader, salgsvolum og omsetning er konkurransesensitiv informasjon. Konkurransetilsynet har derfor gjort beregninger på et samlet nivå slik at resultatene ikke avslører forhold om aktørene som er omfattet av kartleggingen. Det gjør at det ikke er mulig å presentere mer detaljerte beskrivelser av utviklingen av marginmålene.