Regjeringens hykleriske kontant-hysteri

Tidligere i høst hadde statsminister Jonas Gahr Støre hentet frem stortromma for å lansere regjeringens nye, nasjonale digitaliseringsstragi:

– Norge har alle forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte land. Nå kommer taktskiftet i digitaliseringen av Norge, slo han fast under kunngjøringen.

Mindre enn en uke senere trådte regjeringens lovforslag om å «styrke forbrukeres rett til å betale med kontanter» i kraft, og det demonstrerte med all mulig tydelighet hva Støre mente med «taktskiftet»: Nå skal Norge gå baklengs – i alle retninger.

Forbudet var en seier ikke bare for alle som er skeptiske til sånn nymotens digitalteknologi som minibankkort og sånn, men også for dem som er glad i å betale svart. Det kunne vært et ikke så rent lite paradoks for både justis- og finansministeren, om de ikke var så opptatt med å juble for det.

Men paradoksene slutter ikke der, og regjeringen har tydeligvis ingen hemninger med å la det hele gli over i det reneste hykleri. Nå vil nemlig barne- og familiedepartementet ha lov til å gi bøter til utsalgssteder som bryter med den nye loven ved å nekte forbrukere å betale kontant.

Her vil kanskje flere innvende at det er vanskelig å håndheve en lov uten straffesanksjoner, men det er ikke der hykleriet ligger. Det ligger i at dersom du nå som butikkeier skulle bli ilagt en slik bot, vil det være umulig for deg å betale den med cash.

Staten kan nemlig gjøre det butikkeiere ikke får lov til: Nekte å motta kontanter. Dermed velger altså regjeringen å demonstrere statsministerens poeng om at Norge har «alle forutsetninger» for digitalisering ved å implementere et forbud mot en minst førti år gammel (og allment utbredt) form for digitalisering - for så nekte å rette seg etter sitt eget forbud.