Skatteetaten vil skyte ned «firmabil-trikset»

I helgen hadde Økonomi24 en sak hvor Norges Bilbransjeforbund opplyste at en feil beregningsmetode for firmabilskatt hadde medført at over 75.000 personer med firmabil har blitt overbeskattet over mange år. 

De viste til en privatperson som hadde klagd på skatten for 2023 – han kunne dokumentere reelle bilholdskostnader på 73.000 mens sjablongreglene tilsa 134.000, og fikk tilbake 26.000 kroner på skatten. Dermed mente de at berørte skattebetalere til sammen kunne ha betalt rundt to milliarder kroner for mye.

Skatteetaten på banen

Elbilforeningen har vært ute og tilbudt sine medlemmer hjelp til å klage på skatten i lys av denne saken, og det kunne dermed være duket for opptil 75.000 klager fra individuelle privatpersoner. Skatteetaten rykket torsdag ut med en pressemelding som presiserer at det ikke har skjedd endringer i skattereglene for firmabiler:

– På grunn av taushetsplikten i skatteforvaltningsloven kan ikke Skatteetaten uttale seg i den konkrete enkeltsaken, men generelt kan vi si at våre undersøkelser viser at regelverket er forvaltet etter de reglene som er politisk bestemt. Det gjelder både arbeidsgivere som har innrapportert beløpene for firmabil og Skatteetaten som beregner skatten. Det er altså ikke grunn til å tro at det er krevd inn opp mot to milliarder kroner for mye skatt for bruk av firmabil, sier Regine Vastvedt, fungerende divisjonsdirektør i Skatteetaten i pressemeldingen.

Standardregelen for firmabiler innebærer at den skattepliktige fordelen beregnes med utgangspunkt i bilens listepris som ny. Fordelen reduseres når bilen er eldre enn 3 år eller yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer i løpet av et år. Når standardregelen gjelder, kan ikke arbeidsgiver eller den ansatte velge å verdsette fordelen til antatt markedsverdi i det enkelte tilfellet, heter det videre i meldingen.

– På generelt grunnlag er det slik at om firmabilen er en vanlig personbil, skal fordelen fastsettes etter en standardregel. Dette er et unntak fra hovedregelen om at naturalytelser skal verdsettes til markedsverdi. Standardregelen gir en enkel måte å fastsette skattepliktig fordel på. En beregning basert på antatt markedsverdi i det enkelte tilfellet ville ha vært mye mer komplisert både for arbeidsgiver og den ansatte, utdyper Vastvedt.

Obligatorisk sjablongregel

Økonomi24 henvendte seg til Håkon Rakkenes, advokat og Director i KPMG Law Advokatfirma AS, for å forstå mer om detaljene i saken.

– Jeg stusset litt over denne historien. Den sjablongregelen som det her er snakk om, er så vidt jeg har forstått obligatorisk – det er ikke noe den enkelte skattyter kan velge å benytte seg av – og derfor virket det veldig rart at en privatperson skulle ha fått medhold i en klage på dette, sier han.

Han legger til at det riktignok finnes et unntak for «særlige tilfeller» hvor det åpnes for at fordelen kan fastsettes ved skjønn. Det er imidlertid en snever unntaksregel som han neppe tror vil gjelde for 75.000 personer.

– Hvorvidt det i det konkrete tilfellet har vært foretatt en faktisk saksbehandling av skatteetaten eller om skattyter selv har endret opplysningene i skattemeldingen og fått gjennomslag i ligningsfastsettelsen – kanskje uten at noen i Skatteetaten egentlig har fått det med seg – vet vi ikke, men dette er uansett kun en enkeltsak, sier Rakkenes.

Regnet med avslag – hva nå?

Adm. direktør Stig Morten Nilsen i Norges Bilbransjeforbund (NBF) bekrefter at det var nettopp det som skjedde, men han setter det hele i en litt større sammenheng:

– Denne saken begynner egentlig helt tilbake i 2003, da hele firmabilordningen ble innklaget til Sivilombudet. Da ble det dokumentert at daværende beskatningsmodell ikke representerte de faktiske bilholdskostnadene, og de påla staten å lage nye regler. Nå står vi i akkurat samme posisjon igjen, med et gap mellom de faktiske kostnadene og det sjablongreglene tilsier at bilistene skal skattes for, sier han.

NBF har derfor forsøkt å få Sivilombudsmannen til å ta firmabilreglene opp til ny behandling, men til det trengte de et faktisk tilfelle hvor en privatperson hadde forsøkt å benytte reglene for skjønnsfastsetting – og fått avslag. En litt underlig strek i regningen der, altså.

– Vår forventning var jo å få avslag, og deretter klage dette videre slik at vi kunne komme i posisjon til at Sivilombudet kunne ta opp saken. Men så gikk det jo gjennom, og etter at vi rykket ut med vårt budskap, er det svaret som kom fra Skatteetaten i dag egentlig helt som forventet, sier Nilsen.

Reelle forskjeller

Etter Norges Bilbransjeforbunds mening, gir de gjeldende sjablongreglene et betydelig høyere beskatningsgrunnlag enn det de reelle bilholdskostnadene burde gi dekning for. 

– Vårt poeng, som vi hele tiden har kommunisert, er at sjablong- og standardregelverket gir en altfor høy beskatning i forhold til de reelle bilholdskostnadene. Det poenget står seg like godt fremdeles, sier NBF-sjefen, og viser til følgende grafiske fremstilling:

– Det interessante blir nå om etaten kommer til å omgjøre sitt eget vedtak på ligningen til denne privatpersonen. Vi kommer uansett til å ta dette videre for å få hele ordningen gjennomgått, slår Nilsen fast.