– Skjønner veldig godt at dette er utfordrende

– Den viktigste utfordringen vi har hatt med a-ordningen den siste tiden, er at det tar lang tid å få tilbakemeldinger på innsendelse. Vi skjønner svært godt at dette er veldig utfordrende for arbeidsgivere, og ikke minst for regnskapsførerne – som viktige arbeidsgiveres hjelpere er det kanskje de som møter de største utfordringene.

Aldri gått på et knips

Det sier Torstein Hoem, divisjonsdirektør i Skatteetaten til Økonomi24. Han leder etatens divisjon for informasjonsforvaltning, og har dermed ansvaret for blant annet folkeregisteret og Skatteetatens viktige arbeid med innhenting og deling av data. 

Han beklager utfordringene med A-ordningen som særlig de siste dagene har rammet mange lønns- og regnskapsfolk.

– Denne ordningen omfatter en svært lang verdikjede som går helt fra arbeidsgiverne via noen forsystemer til en sammenstilling, før de kjøres ut til NAV, SSB, banker og forsikringsselskaper og andre konsumenter over det ganske land. Mer enn 3,5 milliarder dokumenter flyter gjennom ordningen i løpet av et år, og veldig mange benytter disse opplysningene i tjenesteproduksjon, sier Hoem.

– Det å sammenstille innmeldinger og sende en kvittering på det, har derfor aldri gått på et knips. Akkurat nå går det riktignok enda litt tregere enn det har pleid å gjøre – opptil 20-40 minutter. Vi skulle veldig gjerne sett at tidsbruken lignet mer på tiden det tar å hente seg en kaffekopp enn på tiden det tar å ferdigstille et statusmøte, og det jobber vi med.

Ikke et cyberangrep

På direkte spørsmål om den underliggende årsaken kan være et cyberangrep, understreker han at Skatteetaten ikke har noen indikasjoner på at det kan være snakk om noe i den retning.

– Vi jobber rett og slett med å finne ut hva som er årsaken til at løsningen går enda tregere nå. Ved nyttår er det enda større volumer, for da er det årsavslutning for mange, og mange korrigerer også bakover i tid. I tillegg hadde vi noen avvik knyttet til ny årsrevisjon av A-ordningen og de portalløsningene som ble benyttet der, som først var sånn at alle kunne sende inn fra 6. januar.

Hoem forklarer at det er to måter å rapportere til A-ordningen på: For 99 % av arbeidstakerne i Norge skjer rapporteringen gjennom et lønnssystem, men det finnes også skjemaer som leveres via noen portalløsninger, som typisk benyttes av små arbeidsgivere, veldedige organisasjoner eller enkeltpersonforetak og den slags.

– Forsinkelsene i A-ordningen dreier seg om tilbakemeldingen til lønnssystemene, sånn at det tar litt tid før de får en kvittering fra oss på at «vi har mottatt innmeldingen» og «dette er sånn det ser ut».

Stort system, store problemer

– Tilbakemeldingene går jo på at dette er problemer som ikke bare har forekommet siden årsskiftet, og at dette har vært en mye større utfodring enn det fremgår av Skatteetatens statuslogger. Er dere sikre på at dere har gode nok rutiner til å virkelig fange opp de problemene som publikum sliter med?

– Å skaffe seg 100 % oversikt over at noe er på stell til enhver tid, er ganske krevende. Vi kunne alltids ønsket oss bedre overvåkning, men vi oppfatter jo at konsumenter og aktører som Regnskap Norge er flinke til å hjelpe oss hvis noe ikke er som det skal. Nå skal ikke vi være avhengig av det, men jeg oppfatter at det er veldig sjelden vi opplever at vi ikke får tilbakemeldinger om virkeligheten der ute, sier Hoem.

Han understreker hvor utrolig viktig A-ordningen er for digitaliseringen av Norge, og det er et ansvar Skatteetaten tar, sånn at selv små hikker tas vi på alvor. 

– Fordi vi vet at Navs ordninger rundt sykepenger, uføretrygd og velferdsordninger er avhengig av disse opplysningene. Når banker og finansnæringen skal behandle din lånesøknad trenger de dem, og SSBs statistikk trenger dem. Det er rett og slett mange svært store samfunnsgevinster som avhenger av denne ordningen, og derfor er det veldig viktig for oss at den fungerer så knirkefritt som mulig, sier han.

Mellom barken og veden

– Regnskapsførerne ser også dette, og de føler seg mellom barken og veden her. De jobber under uhyre knappe tidsfrister og finner seg prisgitt vaklevorne løsninger som krever tid de kanskje ikke klarer å ta betalt for. Samtidig får de én dags fristutsettelse og har et tilnærmet uforandret sanksjonsløp hengende over seg. Kan dere forstå at mange opplever dette som utrolig umusikalsk?

– Vi skjønner det veldig godt, men vi er på en måte litt mellom barken og veden selv, kan jeg si: Det er jo nettopp samfunnets behov for disse dataene som gjør at fristen for innlevering er regulert lovmessig. Her har vi all interesse av å være så fleksible vi kan, men skatteetaten har ingen hjemmel til å utsette fristen, så det er dessverre ikke mulig. 

– Dette er noe vi har snakket mye med Regnskap Norge om: Fristen 5. januar kommer veldig fort, og derfor er vi også fleksible på håndhevingen. For det vi kan gjøre, er å vente i det lengste med å begynne oppfølgingen i forhold til sanksjonering. Som vi har kommunisert, vil ingen bli sanksjonert før i slutten av januar, og da har du fortsatt ganske god tid på deg før det får noen faktiske konsekvenser. 

Alltid vært hos Skatteetaten

– Regnskap Norge poengterer at A-ordningen ble overført fra Altinn til Skatteetaten i 2020, og stiller spørsmål ved hvor smart det var. Hva var årsaken til at denne løsningen ble overført?

- Det er feil. Denne ordningen har alltid vært hos Skatteetaten. Det stemmer riktignok at selve skjemaet i portalløsningen ble flyttet fra Altinn, men det er bare en liten del av løsningen. Hoveddelen har vært driftet og forvaltet av Skatteetaten siden starten i 2015, sier Hoem.

– Jeg kan legge til at vi hele veien har jobbet ganske tett med å holde de forskjellige delene av økosystemet involvert. Helt siden ordningen ble unnfanget, har vi hatt faste møter med alle leverandørene av lønnsystemer fire ganger i året. Vi har dessuten en styringsstruktur hvor vi har faste møter med konsumentene – NAV, SSB og de andre jeg nevnte, sier han.

Avslutningsvis sier han at arbeidet med å utbedre problemene går videre på høygir, og at etaten fortsetter arbeidet med å komme til bunns i hva forsinkelsene skyldes, slik at løsningen kan fungere bedre fremover.