–Slik forskjellsbehandling fraråder vi

Finansdepartementets hadde nylig et forslag til særregler for bosted for medlemmer av Stortinget og regjeringen ute på høring.

– Det som er bra med forslaget, er at særregelverket for våre folkevalgte er ment å nærme seg reglene «vanlige folk» må forholde seg til når de pendler mellom to eller flere boliger, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

– Fortsatt foreslås imidlertid gunstigere krav til boligsituasjonen og utleiesituasjonen på hjemstedet, enn det folket ellers til nå har møtt. Slik forskjellsbehandling fraråder vi. Det bør være likhet for loven, og lik lov for alle, sier han.

Han legger til at nylige nemndsvedtak kan indikere at mulighetene for utleie på hjemstedet, samt nivået på merkostnadene, nå faktisk blir lempeligere for vanlige pendlere.

Nei til særregler

Høringssaken er oppfølging av anmodningsvedtak 857 fra Stortinget og om å vurdere forslag til endringer i folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1. Det pekes på at det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at stortingsrepresentantene skal kunne utøve sine verv på stortinget på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og livssituasjon.

I denne sammenheng anses det som viktig at stortingsrepresentanter har like muligheter til å opprettholde bosted i valgdistriktet gjennom funksjonsperioden. 

– Regnskap Norges støtter på prinsipielt grunnlag ikke særregler som forskjellsbehandler beskatningen av stortingsrepresentantene og andre skattepliktige som står i en tilsvarende pendlerboligsituasjon. De folkevalgte og folket bør som hovedregel møte samme skatteregime og ulike regler bidrar til å opprettholde forskjell og å forringe tilliten til de folkevalgte, sier han.

Han benytter samtidig anledningen til å peke på behovet for forenklinger i sin alminnelighet, og trekker frem regelverket for pendling som godt eksempel på altfor kompliserte regler som gjør det krevende for den enkelte å vite hva som gjelder.

Halve avstandskravet mellom arbeidssted og hjemsted

Regnskap Norge trekker frem avstandskravet mellom hjem og arbeidssted som et eksempel på en uheldig forskjell mellom stortingsrepresentantene og øvrige skattepliktige. 

Det foreliggende lovforslaget tilsier et avstandskrav på minst 50 km mellom bolig på hjemstedet og arbeidsstedet – for stortingspolitikerne. Aale-Hansen påpeker at dette er halvparten av avstandskravet som gjelder for alminnelige pendlere.

– Det er vist til at utøvelse av stortingsverv ofte stiller særskilte krav om tilgjengelighet og møtevirksomhet på kveldstid som kan gjøre ordinær dagpendling byrdefullt. Regnskap Norge mener dette ofte gjelder også for andre pendlere i tilsvarende situasjon. Det avstandskravet man nå går inn for, bør dermed gjelde for alle pendlere som oppfyller vilkårene i loven og forskriften, mener Regnskap Norge-direktøren.

Han vil på ingen måte så tvil om at landets folkevalgte, både på stortinget og i regjeringen, utfører viktige og krevende verv, som til dels innebærer arbeidstid lang utover normal normalarbeidsdag. Han mener likevel at det vil være ryddigere å ta kompensasjonen for dette inn som et tillegg i lønnen, fremfor å opprettholde særregler i skatteregelverket.

– Det vil gi bedre oversikt, forutsigbarhet og tillit til likebehandling etter loven, sier Aale-Hansen.