Slik kan du gjenkjenne og håndtere hersketeknikker på jobben

Arbeidsmiljøet i norske bedrifter opplever stadig vekk utfordringer knyttet til hersketeknikker. Disse subtile metodene for å manipulere eller dominere andre kan ha alvorlige konsekvenser, både for enkeltindivider og hele organisasjoner. 

Faktisk er omfanget så stort at EY, etter mange års erfaring som varslingsmottak for norske virksomheter innen alle sektorer og bransjer, holder kurs og leverer rådgivning hvor kundene lærer å identifisere, forebygge og reparere skadene som oppstår. Senior manager Finn Hall Torgersen i EY holdt nylig kurs for HR Norge i nettopp hersketeknikker, og Økonomi24 fikk bli med.

– Hersketeknikker er ikke et nytt fenomen, og de kan ikke elimineres over natten. Men med økt oppmerksomhet og bevissthet kan den negative effekten reduseres, og med riktig innsats kan vi skape arbeidsplasser hvor alle føler seg verdsatt og respektert, sier Torgersen.

Økonomi24 har tidligere skrevet om BI-professor Øyvind Lund Martinsens forskning og anbefalinger rundt uønsket atferd på jobben

Hersketeknikker kommer i mange forkledninger

Hersketeknikker, definert som metoder for å undertrykke, kontrollere eller ydmyke andre, finnes i mange former. Blant de mest kjente finner vi usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraffing og påføring av skyld og skam. 

Ifølge Torgersen handler det om å forstå de mange nyansene i hvordan slike teknikker kan brukes. I sine kurs  benytter han rollespill for å vise fullt ut hvordan både verbal og ikke-verbal bruk av hersketeknikker øker kompleksiteten – uansett om det gjøres bevisst eller ubevisst.

– Hersketeknikker er som en verktøykasse for manipulering. De kan være så enkle som å overse noen i et møte, eller så komplekse som å iscenesette en hel situasjon for å undergrave en kollega, sier Torgersen.

I en moderne arbeidskontekst kan hersketeknikker også fremstå som maskerte handlinger, hvor tilsynelatende vennlighet skjuler en manipulerende agenda. Dette kan inkludere kommentarer som «Det var da ikke så verst, til å være ditt første forsøk» eller subtile antydninger som underminerer noens selvtillit.

Fra psykologisk stress til organisatorisk kollaps

Konsekvensene av hersketeknikker kan være både individuelle og organisatoriske. For enkeltpersoner fører dette ofte til stress, redusert selvfølelse og et behov for konstant å bevise sin verdi.

– Når folk opplever hersketeknikker over tid, kan det føre til en spiral av selvkritikk og usikkerhet, forklarer Torgersen. De føler ofte at de aldri kan gjøre ting riktig, noe som spiser opp motivasjonen.

For arbeidsplasser kan hersketeknikker skape splittelse og svekke samarbeid. Når ansatte føler seg usynlige eller overkjørt, reduseres tilliten til kolleger og ledere. Dette kan føre til høy turnover, dårlig produktivitet og et negativt arbeidsmiljø.

I verste fall kan det ende med juridiske konflikter, som klager om trakassering eller mobbing. Organisasjoner som ignorerer slike problemer risikerer også sitt omdømme i markedet.

Forebygging: Kultur og struktur er nøkkelen

Men hersketeknikker kan altså forebygges, og Torgersen mener grunnlaget for suksess ligger i åpen kommunikasjon og en kultur for psykologisk trygghet.

– Et trygt arbeidsmiljø gjør det enklere for folk å si fra når noe ikke er greit. Dette krever at ledere ikke bare er klar over problemene, men også aktivt jobber for å løse dem, sier han.

En viktig strategi er å implementere klare retningslinjer for atferd og kommunikasjon. Regelmessige workshops eller diskusjoner om teamkultur kan bidra til å etablere forventninger til hvordan ansatte skal samhandle. 

Et annet sentralt punkt er å gi ansatte verktøy til å håndtere konflikter på en konstruktiv måte. For eksempel har flere selskaper innført varslingskanaler der ansatte kan melde fra om destruktiv oppførsel uten frykt for represalier. Men Torgersen påpeker at forebygging bør gå dypere enn bare å definere noen regler:

– Forebygging handler ikke bare om regler og rutiner. Det handler om å bygge relasjoner. Når folk føler seg verdsatt og respektert, er sannsynligheten mye lavere for at de vil bruke hersketeknikker.

Eksempler fra arbeidslivet

Torgersen deler historier fra sin egen erfaring for å illustrere hvor destruktive hersketeknikker kan være. Han forteller om en situasjon hvor en person konsekvent ble utelatt fra møter, noe som gjorde det vanskelig å bidra.

– Det som skjer i slike tilfeller, er at personen føler seg satt på sidelinjen. Til slutt kan det føre til at vedkommende gir opp, sier han.

Han beskriver også hvordan subtile former for manipulasjon kan undergrave selv erfarne ledere. For eksempel kan en medarbeider som bruker komplisert fagterminologi for å vinne en diskusjon, ubevisst skape en maktubalanse i teamet.

Hvordan håndtere hersketeknikker når de oppstår

Når hersketeknikker oppstår, kan det være krevende å håndtere dem, særlig i øyeblikket. Torgersen gir flere praktiske råd for hvordan man kan møte slike situasjoner.

• Påpek handlingen: Torgersen foreslår å bruke en nøytral tone for å belyse uønsket oppførsel, for eksempel: Jeg ser at du nevnte dette uten å involvere meg. Hva var tanken bak det?
• Behold roen: Hersketeknikker er ofte designet for å skape en emosjonell reaksjon. Å beholde roen og være saklig er nøkkelen til å ikke bli dratt inn i en negativ spiral.
• Gjenkjenn problemet: Første steg er å identifisere hersketeknikken og dens effekt. Er det usynliggjøring? Latterliggjøring? Når man vet hva man står overfor, blir det lettere å håndtere.
• Involvér andre: Dersom situasjonen ikke kan løses direkte, bør man involvere en leder, HR, eller en tillitsvalgt.

Langsiktige tiltak

For at organisasjoner skal lykkes med å eliminere hersketeknikker, må det også legges opp til langsiktige tiltak. Her er noen av Torgersens anbefalinger:

• Bygg et støttende nettverk: Ansatte som føler at de har støtte fra kolleger, er bedre rustet til å møte utfordringer.

• Gi opplæring: Mange hersketeknikker utføres ubevisst. Gjennom opplæring kan ansatte bli mer bevisste på sine handlinger og hvordan de påvirker andre.

• Fremhev suksesshistorier: Når en arbeidsplass lykkes med å forbedre arbeidsmiljøet, bør dette kommuniseres internt som en inspirasjon for videre arbeid.