Staten får rentefordel på 15,6 milliarder i året når skattetrekkskontoer avvikles

Alle arbeidsgivere i Norge er i dag lovpålagt å trekke beregnet skatt fra sine ansattes lønn når den utbetales, og sette dette beløpet av på en konto spesielt dedikert til formålet. Der står disse avsatte skattekronene frem til den 15. i annenhver måned, når de forfaller til betaling til staten.

Finansdepartementet vil nå at denne ordningen skrotes, og at arbeidsgivere skal kunne betale skattetrekk direkte til Skatteetaten samtidig som de utbetaler lønn til de ansatte. Da lovforslaget ble sendt på høring 25. mars, påpekte høringsnotatet at eneste fordel for arbeidsgiver ved dagens ordning, er «en ubetydelig renteinntekt». Standard innskuddsrente på skattetrekkskontoer er nemlig sjelden høyere enn 0,5 %, og mange banker gir ikke rente på slike innskudd i det hele tatt. 

Omleggingen vil derimot gi arbeidsgiverne en netto gevinst på ca. 95 millioner kroner i året, har departementet beregnet.

Ubetydelig for arbeidsgiver, betydelig for staten

Regnskap Norge, bransjeforeningen for landets statsautoriserte regnskapsførere, har spilt inn dette som et effektiviseringsforslag for næringslivet i en årrekke – senest i sin forenklingsrapport fra 2023.

I sitt høringsnotat understreker de imidlertid at den aktøren som virkelig vil dra økonomisk fordel av omleggingen, kommer til å være Staten selv. De kan nemlig, i teorien, motta langt høyere rente på pengene enn arbeidsgiverne har mulighet til:

– Direkte innbetalinger av forskuddstrekk til Skatteetaten vil medføre betydelig potensiale for økt avkastning til Staten i forhold til gjeldende ordning. Denne fordelen er ikke drøftet i høringsnotatet, men er viktig at kommer frem. Etter våre beregninger beløper dette seg til rundt 15,6 milliarder for et år med utgangspunkt i antall sysselsatte og median lønn fra Statistisk sentralbyrå, lønningsdag den 15. i hver måned, skattetrekk på 30% og 2% avkastning.

Organisasjonen understreker at dette er vesentlige beløp, og foreslår derfor at deler av beløpet også bør komme næringslivet til gode – helst gjennom investeringer i nye forenklingsprosjekter eller fordelaktige skattevekslinger.

Til sammenligning: Da regjeringen innførte en forhøyet sats for arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner, var det beregnet at dette skulle gi staten 7,7 milliarder i økte inntekter – altså rundt halvparten av hva dette effektiviseringstiltaket alene kan komme til å bringe inn.

«En reell og kjærkommen forenkling»

Også Revisorforeningen har lene snakket varmt om å forenkle reglene for skattetrekkskonto. I 2018 forelso de konkret å gi arbeidsgivere adgang til å slippe å ha skattetrekkskonto og bare betale skattetrekket til skattemyndighetene samtidig med lønnsutbetaling.

– Forslaget ble den gang avvist av Skattedirektoratet. Vi ser egentlig ingen betenkeligheter med at ordningen nå gjøres pliktig. På den bakgrunn støtter vi forslaget fra høringen, som vi ser på som en reell og kjærkommen forenkling for arbeidsgiverne, skriver Revisorforeningens adm. direktør Karen Kvalevåg i høringsnotatet.

Frykter mindre adgang til feilretting

Fullt så entusiastiske er de ikke i Sikt, Kunnskapssektoren tjenesteleverandør, som koordinerer DFØs leveranse av SAP til 15 virksomheter i Universitets- og Høgskolesektoren.

– Studenter som leverer oppsamlet timeliste før lønnsutbetaling i mai/juni og som opplever 50 % skattetrekk vil bli frustrert og oppgitt over en lite samarbeidsvillig sektor. Pensjonister som jobber som eksamensvakt og forventer 5 % skattetrekk, og som opplever 50 % skattetrekk, vil oppleve dette som informasjonssvikt fra vår side – selv om sektoren i årevis har hatt rutiner som forteller om viktigheten med å søke om skattekort, heter det i høringssvaret derfra.

Utdanningsorganisasjonene som står bak høringssvaret fra Sikt, mener at endringen vil pålegge dem å gjøre 98 ekstra kjøringer i året, ha rundt 10.500 ekstra lønnsfiler, og at det vil gi mindre rom for kvalitetssikring og kontroll. Dette vil også gi større risiko for feil for ansatte og det vil strekke den administrative kapasiteten virksomhetene har til å håndtere ekstra kjøringer, påpekes det.