Stortinget vedtok EU-direktiv om bærekraftsrapportering

Stortinget vedtok 11. juni Finansdepartementets forslag om lovendringer som gjennomfører EUs direktiv om selskapers bærekraftsrapportering (direktiv 2022/2464/EU), «Corporate Sustainaiblity Reporting Directive» (CSRD). 

– Gjør at norske bedrifter tiltrekker seg grønne investeringer

Saksordfører Heidi Nordby Lunde fra Høyre sa følgende da forslaget ble behandlet:

– Målet med endringene i regnskapsloven mv. er å sørge for en forbedret bærekraftsrapportering. Dette gjør at også norske bedrifter kan tiltrekke seg grønne investeringer fra Europa gjennom å oppfylle EØS-kravene, som i tillegg styrker forbrukermakten gjennom at det norske sivilsamfunnet kan følge med og følge opp bedriftenes bærekraftsmål. Det er bra.

Det var kun Fremskrittspartiet som stemte mot lovforslaget, og Roy Steffensen frykter at loven vil bli veldig dyr og krevende for næringslivet:

– I NOU-en kan vi lese at anslåtte årlige kostnader med rapportering kan variere fra om lag 1,5 mill. kr til 3,5 mill. kroner, avhengig av foretaket, bare det første året, i tillegg til like store engangskostnader ved innføring. Hvis det nå er 1.200 nye foretak som skal rapportere, og vi tar et gjennomsnitt på 1,5 mill. kroner i oppstartskostnader og kostnader bare det første året, så vil kostnadene etter det første året være på 3,6 mrd. kroner – og det er det laveste anslaget.

Rapporteringskravene blir mer detaljerte

Lovforslaget, som bygger på Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2023:15 Bærekraftsrapportering, innebærer endringer i blant annet regnskapsloven, revisorloven og verdipapirhandelloven. Finansdepartementet oppsummerer essensen av bærekraftsrapportering på følgende måte i stortingsproposisjon 57:

«Bærekraftsrapportering er periodisk rapportering fra foretak om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold. Målet med regelverksendringene som følger av CSRD er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoene selskaper er eksponert for og hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø. Regelverksendringene skal legge til rette for at informasjonen i rapporteringen er sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne.»

Det første settet med generelle rapporteringsstandarder som store foretak skal benytte, ble vedtatt av EU-kommisjonen i juni 2023. Gjennomføringen av CSRD i norsk rett innebærer at rapporteringskravene blir mer detaljerte. Norske selskap som omfattes av regelverket, anslagsvis 1.200 til å begynne med, skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå foretakets innvirkning på bærekraftsforhold og hvordan bærekraftsforhold påvirker foretakets utvikling, stilling og resultat.

Flere blir omfattet etter hvert – og revisor skal attestere

Fra regnskapsåret 2024 (rapportering i 2025) skal de nye kravene gjelde for foretak av allmenn interesse (banker, forsikringsforetak og noterte foretak) med over 500 ansatte, som også oppfyller vilkårene for å regnes som store foretak etter regnskapsdirektivet. Fra regnskapsåret 2025 skal reglene gjelde for alle store foretak. Fra regnskapsåret 2026 skal reglene også gjelde for små og mellomstore noterte foretak.

CSRD innfører krav om at bærekraftsinformasjonen attesteres. Attestasjonen må utføres av en revisor for å styrke tilliten til bærekraftsrapporteringen. Hovedregelen i direktivet er at foretakets valgte revisor også skal attestere bærekraftsrapporteringen, skriver Finansdepartementet i stortingsproposisjonen.

Derfor trengs CSRD

Stortingsproposisjonen sier følgende om behovet for å innføre CSRD i norsk rett:

«At markedet ikke har samlet seg rundt én standard eller ett rammeverk, kan både bidra til å øke byrdene for foretakene som rapporterer og redusere nytten, relevansen og sammenlignbarheten av informasjonen som rapporteres for brukerne.»

Det henvises blant annet til EUs konsekvensutredning, hvor det slås fast at investorer har slitt med å ta tilstrekkelig hensyn til bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter i sine investeringsbeslutninger, samt at NGOer ikke får nok informasjon:

«Det svekker deres evne til å kanalisere kapital til selskaper og økonomiske aktiviteter som bidrar til å løse, og ikke forverrer, miljø- og samfunnsutfordringer. Andre interessenter, herunder ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) og fagforeninger, forhindres fra å holde foretak ansvarlige for deres innvirkning på samfunnet og miljøet.»