Strengere kontroll med barnehagemilliarder – ny video viser hva som forventes av revisor

Regjeringen har de siste årene gjort flere lovendringer for å skape mer innsikt i og åpenhet om pengebruken i private barnehager, med mål om å sikre at de noenogtyve milliarder kronene som disse barnehagene årlig mottar fra det offentlige, kommer barna til gode.

Disse lovendringene må revisor – og i noen tilfeller regnskapsførere – holde seg oppdatert på.

Siden 2022 er det Utdanningsdirektoratet (UDIR) som har ansvar for tilsyn med private barnehagers bruk av offentlige midler, og i de siste årenes tildelingsbrev har direktoratet hatt et eget mål som går på å sikre at «Barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår, formidler og etterlever regelverket».

Men hva innebærer det? I en ny informasjonsvideo rettet mot revisorer går Stina Sandblåst, seniorrådgiver i UDIRs avdeling for økonomiske tilsyn, gjennom de gjeldende kravene som revisorene må påse at barnehagene følger, og Kapittel V i barnehageloven står sentralt (artikkelen fortsetter under videoen).

Strenge krav til pengebruk

– Formålet med kapittel fem i barnehageloven er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode, forklarer Sandblåst.

Hun forteller at loven setter klare begrensninger for hvordan private barnehager kan bruke midlene:

– Barnehagen skal bare dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. Barnehagen skal ikke overfor eier, eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier,

foreta transaksjoner og dekke kostnader på vilkår eller beløp som avviker fra markedspris, understreker hun.

Tilsyn avslørte kritiske mangler

I videoen trekker Sandblåst frem et konkret eksempel som viser hvordan regelverket har blitt brutt: En barnehageeier hadde benyttet offentlige tilskudd og foreldrepenger til en leilighet i Tyrkia, en BMW X5 til privat bruk, VIP-billetter til ulike arrangementer, sponsing av idrettslag og overprisede tjenester fra eierens egne selskap. Finanstilsynets granskning av revisjonen i saken avdekket flere kritiske mangler:

Finanstilsynet mente at det ikke var innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis om overholdelse av kravene i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven. 

Dette gjorde det umulig å slå fast om revisjonsklientens regnskap kun var belastet med kostnader som direkte gjaldt godkjent drift av revisjonsklientens virksomhet, og at revisjonsklienten ikke har vesentlige lavere personalkostnader per heltidsansatt enn den som er vanlig i tilsvarende kommunale selskap. 

Etter Finanstilsynets vurdering var dette er alvorlige brudd på revisorloven §§ 5-2 og 5-3, jf. ISA 230 punkt 8 og ISA 500 punkt 6, og det var også brudd på revisors plikter etter økonomiforskriften til barnehageloven § 3. Bruddene var imidlertid ikke alvorlige nok til at Finanstilsynet ila sanksjoner mot revisjonsselskapet.

Skjerpede krav til revisjon

I videoen forteller Sandblåst at for å hindre misbruk av offentlige midler, stilles det nå strengere krav til revisorenes arbeid. «Profesjonell skepsis» fremheves som særlig viktig når det gjelder transaksjoner med nærstående parter, vurdering av markedspris på tjenester, kontroll av personalkostnader og dokumentasjon av vurderinger.

– Vi forventer at revisor kjenner særlovgivningen, barnehageloven og økonomiforskriftene godt, og sørger for at årsregnskapet oppfyller lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, presiserer Sandblåst.

Hun forteller også at UDIR har utviklet to nye veiledere for å støtte revisorenes arbeid:

1. En generell veileder som forklarer regelverket med praktiske eksempler

2. En spesifikk veileder for innrapportering av barnehagens resultatregnskap i Basil-systemet

– Dette skal gjøre det enklere å forstå hva som er tillatt og ikke tillatt innenfor loven, forklarer Sandblåst.

Hun forteller videre at Direktoratet også jobber med å synkronisere årshjulet for rapportering, slik at revisorer kan gjennomføre både ordinær revisjon og Basil-attestasjon samtidig på våren.