Vil åpne for kunstig intelligens og mer automatisert kontroll av næringslivet

Enhetsregisterloven fylte nettopp 30 år og foretaksregisterloven runder 40 til neste år, mens forskriftene til de respektive lovene er marginalt yngre. Begge lovene har vært endret en rekke ganger, men nå vil regjeringen endre dem igjen.

– Forslagene vi legger frem er en kraftig forenkling ved å legge til rette for digitale løsninger, samtidig som regelverket blir enklere å forstå. Det sparer brukerne for mye tid. Dette vil rett og slett gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.

Enklere etterlevelse

«Begge lovene er nå tilpasset digitalisering gjennom en rekke større og mindre lovendringer gjennom mange år. Lovene er likevel preget av den tiden de ble skrevet, de har ulik struktur, utdaterte skrivemåter og flere tilfeller av dobbeltregulering i lov og forskrift,» heter det i høringsnotatet Nærings- og fiskeridepartementet nå har sendt ut.

– Forslagene vi legger frem er en kraftig forenkling ved å legge til rette for digitale løsninger, samtidig som regelverket blir enklere å forstå. Det sparer brukerne for mye tid. Dette vil rett og slett gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.

I høringsforslaget sier departementet at hovedformålet er å gjøre regelverkene klarere og fjerne en del forskjeller i språk og oppbygging der det er formålstjenlig. Dette skal bidra til bedre etterlevelse, enklere prosesser ved registrering og sterkere opplysnings- og informasjonssikkerhet. De trekker også frem at et nytt og oppdatert regelverk vil legge til rette for at brukerne kan «forutberegne sin rettsstilling og ivareta sine rettigheter», og at de skal kunne klare å gjøre mer selv uten ekstern bistand. 

«Når reglene for innsending, lagring og gjenbruk av data tilpasses dagens samfunn, vil det ha en positiv effekt for næringslivet, frivilligheten og andre i form av reduserte administrative og økonomiske byrder,» heter det i notatet, som trekker frem regjeringens forenklingsarbeid slik det er nedfelt i Hurdalsplattformen.»

Det å slippe å kaste bort tid på å melde inn de samme opplysningene flere ganger til ulike etater, er jo en forlokkende tanke for mange – enkelte pålagte informasjonsplikter kan det være krevende nok å melde inn én gang. 

Noe man imidlertid må svært mye lenger ned i det 321 sider lange notatet for å finne, er departementets forslag om å gi myndighetene friere tøyler til å bruke ny teknologi – herunder kunstig intelligens – for å kunne titte næringslivet i kortene på en mer effektiv måte.

Kunstig intelligens for mer effektiv overvåkning

«Den teknologiske utviklingen skjer raskt. Blant annet tar flere og flere i bruk kunstig intelligens. Spesifikke tekniske krav i registerregelverket kan være til hinder for å ta i bruk nye og hensiktsmessige teknologiske løsninger, eller medføre forsinkelser ved at endrede regler om tekniske krav må høres og vedtas før ønskede nye løsninger kan tas i bruk.»

Departementet mener dette hindrer effektive og trygge prosesser, og ønsker derfor at reglene skal åpne for å ta i bruk nye teknologiske løsninger uten at det skal være nødvendig med endringer i regelverket.

«Målet bør derfor være et registerregelverk som legger til rette for å ta i bruk ønskede nye teknologiske løsninger uten at dette regelverket må endres. Registerregelverket bør være teknologiutviklingsvennlig, heter det i teksten som torsdag ble sendt ut på høring.»

Der fremmes det forslag til regler om automatiserte avgjørelser, sammenstilling og profilering. Tilsvarende regler finnes allerede i NAV-loven, skatteforvaltningsloven, folkeregisterloven, skattebetalingsloven og bidragsinnkrevingsloven.

Sammenstilling og profilering

«Automatisering av saksbehandlingen kan komme samfunnet til gode på forskjellige måter, blant annet i form av mer effektiv ressursutnyttelse og redusert saksbehandlingstid. Automatisering kan også bidra til økt likebehandling og konsistent gjennomføring av regelverk, samt til økt implementering av rettigheter og plikter,» heter det i høringsnotatet.

«Å gjennomføre sammenstilling og profilering kan gi Enhetsregisteret og Foretaksregisteret mulighet til å velge riktig virkemiddel for å sikre eller påvirke etterlevelsen og kvaliteten i registrene. Metodene kan benyttes til utplukk av hvem som bør kontrolleres ut over den maskinelle kontrollen, til å gjennomføre etterfølgende kontroller eller andre tiltak som sikrer etterlevelse og bedre kvalitet.»

Høringsnotatet understreker også at det vil kunne være behov for å sammenstille personopplysninger som ledd i forebygging av både økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, i tråd med Brønnøysundregistrenes ambisjoner om å kunne bidra bedre og mer aktivt i arbeidet med å forebygge slik kriminalitet. Samtidig er det ikke bare ønsket om mer effektive kontroller som appellerer til departementet; de har også et ønske om å kunne åpne for å være mer målrettet i å finne ut hvem som trenger hjelp.

«Bruk av personopplysninger til profilering innebærer kategorisering av personer som er registrert i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Profilering gjennom prediktive modeller, for eksempel maskinlæringsmodeller, kan gi kvalifiserte antakelser som kan benyttes til veiledningsformål, for eksempel til å kartlegge hvilke grupper som har behov for særskilt veiledning.»