Vil innføre milliongebyr for brudd på sikkerhetsregler
Justisdepartementet foreslår kraftige bøter for brudd på den nye sikkerhetsloven. Virksomheter som ikke følger reglene for utenlandske oppkjøp, risikerer gebyrer på opptil fire prosent av årsomsetningen.
Forslaget kommer i form av en ny forskrift til sikkerhetsloven, som Stortinget vedtok endringer i juni 2023.
De nye lovreglene om eierskapskontroll og informasjonsdeling kunne ikke tre i kraft før detaljene var på plass i forskrifts form, og nå er dette forskriftsforslaget sendt på høring med frist 23. mai 2025.
Vil regulere sikkerhetstruende oppkjøp
I høringsnotatet detaljerer departementet hvordan Norge skal kontrollere utenlandske investeringer i sensitive norske virksomheter. Bakgrunnen er økende internasjonal oppmerksomhet rundt sikkerhetstruende oppkjøp.
Annonse
«Det foregår betydelig politikkutvikling på området, både innenfor enkelte lands lovgivning, men hvor også EU spesielt er en pådriver for tydeligere rammer for landenes arbeid med å forhindre sikkerhetstruende økonomisk aktivitet,» skriver Justisdepartementet i høringsnotatet.
Forskriften definerer nøye hva som regnes som «betydelig innflytelse» over en virksomhet. Dette handler ikke bare om direkte eierandeler, men også om muligheten til å påvirke strategiske beslutninger. Det kan være gjennom styrerepresentasjon, vetorettigheter eller tilgang til sensitiv teknologi og infrastruktur.
«Med innflytelse menes reell innflytelse. Det vil si at innflytelsen ikke direkte må følge av avtale, men kan for eksempel oppstå som følge av gjeldsforpliktelser, faktisk mulighet til å påvirke strategiske beslutninger eller tilgang til informasjon om for eksempel systemer eller teknologiske utviklingsprosjekter,» presiserer departementet.
Informasjonsplikt – og -nekt
Når noen ønsker å kjøpe seg inn i sensitive virksomheter, må de gi omfattende informasjon til myndighetene. Dette inkluderer alt fra eierstruktur og finansiering til tilknytning til andre lands myndigheter. Samtidig kan ikke selger dele sensitiv informasjon med potensielle kjøpere uten godkjenning – særlig detaljer om teknologi, infrastruktur og sikkerhetstiltak.
Allerede før arbeidet med forskriften ble startet, var det klart at det ikke ville bli på tale med noe strafferettslig ansvar i forbindelse med overtredelser på loven, selv om det hadde vært diskutert. I Prop.L 95 2022-2023 står det slik: «Departementet har valgt å ikke videreføre forslaget i høringen om at brudd på meldeplikten skal straffebelegges. I stedet foreslår departementet at sikkerhetsmyndigheten skal kunne ilegge overtredelsesgebyr for brudd på meldeplikten.»
Annonse
For brudd på disse reglene foreslår departementet nå isteden differensierte maksimalgrenser for overtredelsesgebyr: For private virksomheter kan gebyret bli det høyeste av enten 25 ganger folketrygdens grunnbeløp (cirka 3 millioner kroner) eller fire prosent av årsomsetningen. For offentlige organer er maksgrensen satt til 25G.
Innenfor disse rammene skal gebyrets størrelse vurderes individuelt, der faktorer som overtredelsens grovhet, varighet og utvist skyld spiller inn. Departementet understreker at formålet er å skape forutsigbarhet for næringslivet, samtidig som nasjonale sikkerhetsinteresser ivaretas.
I tråd med Europa
Med denne loven følger Norge linjen fra andre land i Europa:
Høringsnotatet nevner at Danmark vedtok en lov om screening av utenlandske investeringer i 2021, og at Sverige fikk tilsvarende lovverk i 2023. Storbritannias «National Security and Investment Act» fra 2022 trekkes også frem. Anledningen til å gi overtredelsesgebyr, eller størrelsen på disse, er imidlertid ikke spesifisert i høringsnotatet.
