Økonomiavdelingen må være på vakt når flere får betalingsproblemer

Hvilke nye utfordringer står bedrifter som fakturerer sine kunder overfor når betalingsproblemene i samfunnet øker? Ved å analysere den konkrete problemstillingen, samt å ta lærdom fra tidligere erfaringer, kan regnskapsførere, controllere og CFOer ta viktige grep for bedriften. 

Fakta om utviklingen i betalingsproblemer

La oss begynne med å trekke frem fakta og utviklingstrekk. De er basert på data fra siste Kredinor Innsikt, hvor vi ser at betalingsproblemene er økende:

• Fra januar til og med april kom det inn ca. 15 prosent flere inkaSssosaker til Kredinor enn i samme periode i 2023 – rettet mot både bedrifter og privatpersoner.

• For inkassosaker mot bedrifter har det vært en dobling i antall saker med hovedstol over 1 million kroner.

• Det er innen transport, handelsbedrifter, og bygg og anlegg økningen er størst, og det går blant annet flere energiregninger til inkasso etter vinteren.

• I privatmarkedet stiger antallet inkassosaker mest blant de yngre.

• SSB sin levekårsundersøkelse viser at betalingsproblemene er størst blant enslige forsørgere.

• Antall inkassosaker som gjelder boliglån har hatt en økning på 50% siden jan. 2019 og frem til i dag, og størrelsen på kravene har doblet seg. 

De bakenforliggende årsakene er relativt kjente:

• Tall fra Brønnøysundregistrene viser at det var 1.961 konkurser i årets første fire måneder, en økning på 2,3 prosent fra samme periode i 2023. 
• Mer knapphet I: Vi har hatt høyere inflasjon enn lønnsvekst i tre år – samme lønn kjøper mindre enn før.
• Mer knapphet II: Styringsrenten til Norges Bank er satt opp fra null til 4,5 prosent siden 2021, og et lån på 4 millioner er blitt rundt 15.000 kroner dyrere å betjene hver måned (før skatt). 
• Vi skylder mer I: Gjeldsbelastningen blant husholdningene har gått fra omtrent 2 ganger inntekt like før finanskrisen til nær 2,5 ganger i dag (mens gjeldsbelastningen har falt med rundt 0,5 i de fleste andre rike land).
• Vi skylder mer II: Usikret gjeld (forbrukslån og kredittkort) er 10 prosent høyere enn sommeren 2022. 

Våre råd til bedriftens viktigste rådgiver

Vi mener vi står foran en ytterligere liten knekk, før det sakte går mot bedre tider og økt kjøpekraft sent i høst og utover i 2025, 2026 og 2027. I mellomtiden kan bedriftens økonomiavdeling spille en viktig rolle. Her er et utvalg konkrete grep: 

Kredittsjekke kunden: Når kundebehandleren forteller at CFO har bedt om at det gjøres kredittsjekk før alle nye oppdrag, blir det enklere å kommunisere dette før en avtale eller leveranse. 

Delvis forskuddsbetaling: Likvide kunder bør ikke slite med delvis forskuddsbetaling eller depositum. Dersom oppdraget går over lengre tid, er det fornuftig å fakturere flere ganger. Dette sikrer en del av oppgjøret dersom betalingsproblemer oppstår. 

Tydelig kommunisere betalingsvilkårene: Det forplikter en sluttkunde ekstra når betalingsvilkårene er kommunisert muntlig og skriftlig før avtalen inngås og leveransene starter. 

Rask fakturering: Økonomiavdelingen bør i tider som dette sende ut fakturaer raskt etter at arbeidet er fullført. Forsinkelser i fakturering kan føre til lengre forsinkelser i betalingen.

Vipps? Betaling i dag er bedre enn betaling i fremtiden, særlig når det er mer usikre tider. Med dagens digitale løsninger kan de fleste ha sluttfakturaen klar omtrent i det jobben er gjort. Å gi 5-10 prosent avslag ved «kontant» betaling via Vipps, som dere enkelt oppretter for kunden, kan være mer fordelaktig enn på lenge. 

Tidlig oppfølging av forfalte fakturaer: Vi som jobber med innkreving vet at forfalte fakturaer er ferskvare; jo lengre det går etter betalingsfrist, desto mindre sannsynlig at kunden gjør opp for seg. Gode rutiner for oppfølging er viktig. 

Få på plass en krigskasse: Med usikre tider er det fornuftig å bygge en buffer, slik at eventuelle forsinkede betalinger og faktiske tap ikke går utover egen evne til å utbetale lønn og betale underleverandører. Ett av grepene er å gjennomgå kostnadssiden på jakt etter enkle innsparinger. 

Diversifisere kundeporteføljen: Dette er ofte lettere sagt enn gjort, for man har gjerne de kundene man har. Dersom man ikke evner å skaffe flere små kunder på bekostning av et fåtall store kunder, er det viktigere enn før å gjøre kredittsjekker og be om delbetalinger.