29 måneders fengsel for fakturafabrikk

En mann er i Buskerud tingrett dømt til fengsel i 2 år og 5 måneder for grov økonomisk utroskap av ca. 8 millioner kroner, grov hvitvasking av ca. 1,2 millioner kroner og grovt regnskapslovbrudd. 

Den økonomiske utroskapen skjedde i all hovedsak som ledd i en større hvitvaskingsoperasjon der den domfelte etter avtale med kunder i byggebransjen skrev ut fiktive fakturaer til kundene for konsulenttjenester som ikke var levert.

– Betalingen ble så tatt ut i kontanter og dels betalt tilbake til kundene, dels fordelt mellom den domfelte og mellommenn som betaling for den fiktive fakturavirksomheten, sier politiadvokat Marthe Stømner Smestad i Økokrim.

Skal straffes like strengt

Den domfelte mente at lovbruddene ikke skulle straffes like strengt som når legale virksomheter blir «tappet» for penger, ettersom aksjeselskapene ikke hadde noen reell inntekt og derfor heller ikke led noe reelt økonomisk tap. Borgarting lagmannsrett sa seg uenig og forkastet anken fra den domfelte. Avslaget begrunnet retten slik:

«Etter lagmannsrettens syn er denne formen for økonomisk kriminalitet ikke mindre straffverdig enn å tappe et selskap for penger. I begge situasjonene pågår det virksomhet som klart strider mot selskapets interesser og som er svært samfunnsskadelig.»

– Dommen viser at økonomisk utroskap i form av å utnytte et aksjeselskap til å skrive ut fiktive fakturaer og «sluse» penger gjennom, som ledd i hvitvasking, skal straffes like strengt som utroskap i form av å «tappe» en ellers legal virksomhet for penger. Dette er en viktig rettsavklaring, sier Smestad.

Kriminalitet tilslørt gjennom legale strukturer

Fiktiv fakturavirksomhet unndrar skatter og avgifter fra statskassen, og vrir konkurransen til skade for de som driver med lovlig virksomhet.

– Økokrim er enig med retten i at allmennpreventive hensyn må vektlegges tungt ved utmåling av straff for denne formen for økonomisk utroskap, sier Smestad.

Slik kriminalitet er vanskelig å avdekke fordi lovbryterne bruker legale strukturer for å skjule kriminaliteten. Ikke sjelden er det også en blanding av legal og fiktiv virksomhet i selskapene, og det kan være utfordrende å bevise hvor stor del av midlene som kommer av hva.

– At økonomisk utroskap ved legal og fiktiv virksomhet blir likt straffet, er sentralt for å motarbeide kriminaliteten på en effektiv måte, sier Smestad.

Den domfelte anket straffutmålingen til Borgarting lagmannsrett, som forkastet anken. Den domfelte anket videre til Høyesterett, som nektet anken fremmet.