Bærekraftsrapportering som en del av løsningen

Veien mot en mer bærekraftig verden krever handling på mange nivåer – fra politiske beslutninger, klimaforskning og teknologiske innovasjoner til individuelle adferdsendringer og organisasjoners ansvarlige rapportering. Konsekvensene av vår nåværende kurs er allerede tydelige: Snøløypene smelter, flommer ødelegger lokalsamfunn, og eksempler på svindel og grønnvasking i jakten på raske penger og makt skader både tillit og økonomien.

Men hvordan kan vi egentlig bli «grønne»? Kan vi lære å behandle planeten, oss selv og fremtidige generasjoner med større omsorg? «How to talk the talk and walk the talk.» En viktig del av svaret – og en nøkkel til å fremme ansvar og transparens – ligger i bærekraftsrapportering.

I dag ser vi at mange organisasjoner kombinerer finansiell rapportering med bærekraftsrapportering, ofte omtalt som ESG-rapportering (miljø, samfunn og styring). Dette skaper en mulighet for å bygge bro mellom profitt og planeten. Likevel varierer tilnærmingen stort: Noen organisasjoner har kommet langt og tilpasser seg stadig strengere krav, andre er i startfasen, mens mange ennå ikke har begynt. Noen er forpliktet gjennom lover og regler, mens andre opplever forventninger fra samfunnet, investorer eller myndigheter.

Min kommende bok, Regnskapsføring og bærekraftsrapportering – Bygg bro mellom profitt og planeten, tar utgangspunkt i det komplekse landskapet som oppstår når regnskap og bærekraft møtes. Boken presenterer et rammeverk for hvordan regnskap kan integrere bærekraftig styring og bærekraftsrapportering i organisasjoner.

Jeg introduserer et nytt begrep: bærekraftsføring. Dette er inspirert av begrepet "regnskapsføring", som i sin enkleste form handler om å føre et regnskap. Bærekraftsføring refererer til registrering og forberedelse av både frivillig og pliktig føring av bærekraftsmål, bærekraftsbeskrivelser, bærekraftskrav, -faktorer og -forhold. Begrepet omfatter bærekraftsrapportering som en del av prosessen med å dokumentere bærekraftsinformasjon i norske virksomheter.

Boken bygger på solide tradisjoner innen både regnskapsforskning og bærekraftsrapportering, og forteller historien om hvordan dette feltet har utviklet seg – og hvorfor det er mer relevant enn noen gang.

Noen forskere mener at det å bli grønn handler ikke bare om å tenke grønt, men også om å implementere målbare tiltak og metoder som støtter bærekraftsmålene. Boken viser hvordan organisasjoner kan bruke regnskap på en bred måte for å legge grunnlaget for ansvarlig og bærekraftig rapportering. Dette verktøyet gir studenter, forskere og praktikere verdifull innsikt i hvordan de kan arbeide målrettet med både bærekrafts- og økonomimål.

Selv om bærekraftsrapportering i dag kanskje ikke har de samme juridiske konsekvensene som finansiell rapportering i Norge, er det en økende forventning fra samfunnet, myndigheter og investorer om at organisasjoner skal fremstå og handle bærekraftig. Konsekvensene av uansvarlig ressursbruk er allerede synlige på vår egen dørstokk – og minner oss om at handling haster. Dette setter også press på fremtidens arbeidstakere, også de med økonomisk utdanning, til å forstå og håndtere denne integrasjonen.

Jeg kan forstå at man kan stille spørsmålet om våre individuelle bidrag er små i det store bildet, men betyr det at vi bør slutte å gjøre en innsats? Samtidig tenker jeg at kanskje nettopp våre små handlinger kan bidra til å forbedre de lokale forholdene og inspirere til større endringer. Har vi ikke erfart at det er lettere å puste i nærheten av grønne områder enn på gater fulle av eksos? Eller å drikke rent vann fremfor forurenset og kjemisk behandlet vann? Som en som jobber innen regnskap- og revisjonsforskningsfeltet og som har vært heldig å reise rundt i verden, reflekterer jeg ofte over disse tingene. Et annet viktig spørsmål jeg ofte stiller meg: Hva er egentlig verdien av uendelige penger dersom planeten vår smuldrer bort?

Jeg erkjenner at bærekraftsrapportering bare er én del av et større bilde. Andre fagområder spiller avgjørende roller i arbeidet for en bærekraftig fremtid, og det er gjennom kombinasjonen av ulike perspektiver og metoder at vi kan oppnå reelle endringer. Denne boken er derfor et bidrag til forskningen innen regnskap og revisjon, med mål om å inspirere til videre utforskning.

Med en ydmyk tilnærming håper jeg at boken kan motivere studenter, forskere og praktikere til å ta små, men viktige skritt mot en fremtid der profitt og planeten kan være samarbeidspartnere – i det minste som en start. Kanskje vil fremtidens forskning innen bærekraftsrapportering føre oss i nye retninger, og da må vi være klare til å justere kursen.

Boken Regnskapsføring og bærekraftsrapportering – bygg bro mellom profitt og planeten kommer i august 2025.