Er du god nok, er du gammel nok

Mange medier har gjort et poeng ut av «de åtte budene» som står innhugget i en stor stentavle ved dørterskelen til Reitan Retails hovedkontor på Ensjø i Oslo. De er riktignok en kopi av tilsvarende stentavler utenfor Lade Gaard i Trondheim, og de åtte punktene er heller ikke bud, men verdier som oppsummerer selskapets verdigrunnlag. 

Det er likevel lett å vitse om at Reitan-familien bruker dem til å markere territorium ved å legge seg 20 prosent lavere enn… andre leverandører av bud man kan leve etter.

Virkelig tro på verdiene

For de om lag over 46.000 som jobber på Ensjø, Lade Gaard eller i selskapets 3.600 utsalgssteder i syv land, betyr imidlertid antallet verdier langt mindre enn innholdet i dem. Det henger i stor grad sammen med at selskapet – selv med en butikk- og distribusjonsomsetning på nærmere 150 milliarder norske kroner – styres mer av verdier enn av penger, sier selskapets CFO, Kristin Solheim Genton:

– Vi tror virkelig på at det å lede ut fra verdier er mye sterkere enn å lede etter regler. Når virkeligheten treffer mennesker, kan den by på så mange forskjellige utfordringer og nyanser at det er umulig å lage regler på forhånd for hvordan alt skal håndteres. Men klarer vi å etablere sterke verdier i folkene våre, får de et internt kompass som hjelper dem å navigere også i situasjoner som ingen kunne ha forutsett, sier hun.

Genton er CFO i både Reitan Retail og morselskapet REITAN AS, som i tillegg til handelsvirksomheten i Reitan Retail består av et stort familieeid kapitalfond i Reitan Kapital, og en stadig voksende eiendomsportefølje i Reitan Eiendom. I tillegg eier og driver REITAN blant annet Britannia Hotel i Trondheim, og like over årsskiftet åpner de til og med både et folketeater og et kunstmuseum i trønderhovedstaden.

Reitans lille blå

Nå skal det sies at det interne kompasset Genton snakker om, likevel ikke peker i retning av at pekuniære hensyn er uviktige i REITAN-sammenheng (hvilket unektelig ville vært kjedelig for en CFO), det er bare sånn at det også skal være plass til andre ting. Så selv om «Vi vil ha det morsomt og lønnsomt» faktisk er en av verdiene på Reitan-familiens stentavler, har de valgt å legge det helt til slutt.

«Har vi det morsomt, kan det bli lønnsomt. For at du skal synes det er morsomt å arbeide, må du forstå helheten.» 

Dette er litt av resonnementet rundt REITANs åttende bud – unnskyld, verdi – og Genton leser det høyt fra en liten, blå bok med «Våre verdier» påtrykket omslaget i gullskrift. Boken ble til gjennom 1980- og 90-tallet, da Odd Reitan selv samlet tilbakemeldinger og innspill han fikk når han reiste rundt og snakket med kjøpmenn og mennesker i systemet. Boken tjener som et talende eksempel på hvor alvorlig selskapet tar jobben med å etablere disse verdiene i folkene sine og overalt i systemet sitt.

– Dette med «helheten» er jo der alt begynner. Uansett om du er økonom, kokk, leder, markedsfører, kategorisjef, resepsjonist eller sitter i kasse, handler det om å forstå helheten i det du gjør. Det innebærer også å forstå de økonomiske konsekvensene av beslutningene du tar, sier Genton. 

Sekundering og løypemeldinger…

– Jeg brenner for å legge til rette for gode prestasjoner. Det å se og bidra til at andre lykkes, det synes jeg er skikkelig gøy. Jeg pleier å si at hvis vi økonomer jobber riktig, kan vi være gode og effektive sekundanter for virksomheten og for lederne. Så det er der jeg ser en av mine viktigste oppgaver – som en sekundant for folkene våre. Samtidig må jeg sørge for å selv bli sekundert inn i beslutningene jeg tar, sier hun.

De fleste av oss forbinder nok det å være sekundant med å fly langs langrennsløypene og fortelle Klæbo eller Johaug at «nå ligger den og den konkurrenten bare 7,2 sekunder bak ved siste passering!». Dette går tydeligvis også an i business, selv om kompleksiteten der er forsterket gjennom at ikke alle behøver å følge samme løype.

– Du kan se for deg at det foregår et løp, og at noen gir små løypemeldinger til dem som er i fart. Da får de enten bekreftelser på at de ligger riktig an, eller så forstår de at de må øke farten – eller kanskje også justere kursen – for å holde avstanden eller knipe inn på forspranget til konkurrentene. Vi er veldig opptatt av effektiv sekundering, sier hun.

…som kan gi deg «Stålkontroll»

Et annet viktig begrep i REITAN, er «stålkontroll». Med det mener de ikke at du skal kunne alt om alt, men at du skal ha innsikt og forståelse for det som er viktig og relevant i din rolle. 

– Når det kommer en rapport – uansett om det er salgstall for uka, miljørapport for året eller oversikt for måneden – skal du som leder for et område ha en nokså god og sikker følelse for hvor den lander. Og når den lander der den skal, handler ikke det om flaks, det handler om at du har stålkontroll – hele veien, sier Genton.

– Og for å ha stålkontroll må du sørge for å bli sekundert på en god måte underveis. Mye av det jeg jobber med, er derfor å jobbe med ledere, sånn at de skal bli gode «innkjøpere» av sekundering. Prestasjoner kommer som et resultat av at du har lagt gode planer og fått effektiv sekundering underveis i løpet, sånn at du kan nå målene vi har satt sammen.

Positivt menneskesyn

– Men vent litt her nå – sier du at det er opp til den enkelte leder å selv bestemme hva hun eller han skal sekunderes og måles på?

– Filosofien og kulturen vår bygger på det vi kaller «det positive menneskesynet», en grunnleggende tro på hver og en av oss ønsker å bidra og skape noe bra. Med dette som grunnmur har REITAN-systemet lagt seg på en filosofi som vi kaller verdibasert tillitsledelse, som innebærer at frihet settes i system og at den enkelte får stor tillit.

Her henter Genton igjen frem den lille blå boken for å deklamere fra ladejarlens fjerde brev til franchisetagerne, kapittel tre, vers 14:

«Blir en enhet for stor, må den deles opp i flere mindre enheter. Små enheter drives mer effektivt og mindre byråkratisk enn store, noe som fører til fokus på de riktige oppgavene. Vi skal være symbolet på effektiv stordriftsorganisering.»

– Vi jakter etter stordriftsfordeler på områder hvor vi kan sette ting i system og ha noen felles KPI-er. Men vi leter også etter «smådriftsfordeler», områder hvor det er bedre for helheten at den enkelte enhet eller leder kan få drible på egen banehalvdel. Slike smådriftsfordeler blir ofte undervurdert, men de kan virkelig gjøre seg gjeldende når hele virksomheten ser verdien av en krone. 

God nok? Gammel nok!

For Gentons vedkommende ligger beretningen om selskapets verdier tett opptil hennes egen reise i systemet, hvor hun begynte som konsernregnskapssjef for snart 25 år siden.

Da hun fikk rollen som CFO i 2009, var hun fremdeles i 30-årene. Hun var den eneste kvinnelige CFO-en blant Norges ti største selskaper – og seks år yngre enn yngstemann.

– Jeg hadde ikke tenkt over det, og det var heller ikke så viktig for meg da – jeg fortsatte jo bare å jobbe med mine ting. Det er litt underlig å se tilbake på den utrolige tilliten jeg fikk. Det sier utrolig mye om familien og virksomheten, den friheten de ga meg til å definere rammene og skisse opp hvordan rollen skal utøves, sier hun.

– Det gjør det absolutt, men det sier jo minst like mye om deg? Du kommer inn som ung kvinne i en sånn gutteklubb og sier: «Dette var gøy!» Bør flere lære seg å tenke sånn?

– Vel, det er noe vi sier her på bruket, som vi også prøver å ta med oss når vi jobber med rekruttering og forfremmelser: «Er du god nok, så er du gammel nok» – og da bør det heller ikke bety noe om du er kvinne eller mann.

Karriereplan? Hvilken karriereplan?

Genton er tydelig på at hun egentlig ikke har hatt noen karriereplan. Hun har imidlertid vært bevisst at det ikke bare er viktig å ta mulighetene når de byr seg – kanskje må du også bidra til å skape mulighetene selv.

– Etter BI jobbet jeg noen år i PwC. Der fikk jeg gjort utrolig mye forskjellig, og også der fikk jeg mye tillit. Men jeg var også en som selv sørget for å... La meg si det sånn at når jeg kjente at noe stort var på gang, når de skulle ha folk til de aller mest spennende oppdragene, da passet jeg på å jobbe litt ekstra overtid. Da var jeg der og kunne bli sett når jeg løftet hånden og sa «det vil jeg gjerne være med på», sier Genton.

– Når jeg snakker med unge nå, er mitt viktigste budskap at de må jobbe hardt der de er. Det kan bli lett å stirre seg blind på hvor du skal, og ha fokus på det. Hvis du derimot bidrar på en positiv måte der du er, hjelper til med å skape lag og bygge dem rundt deg, så er det jo det som gir muligheter. Gode arbeidsgivere legger merke til sånt. Eller som vi pleier å si heromkring: «Vi må sørge for å ta folk på fersken i å gjøre noe bra!»