Foreslår nytt krafttak mot hvitvasking: – Vi må utnytte regnskapsdata bedre

Kvalitetsdirektør Randulf Bakken i Azets fyrer av en kraftsalve mot dagens forebygging av hvitvasking: Alle som arbeider med kundekontroll for å overholde kravene i hvitvaskingsloven, gjør i prinsippet den samme screeningen. 

Nå tar han til orde for at regnskapsførere i større grad bør rette blikket mot de økonomiske bevegelsene i bedriftene. Han oppfordrer myndighetene til å gi bransjen et dytt, slik at det utvikles teknologi som gjør avansert analyse av regnskapsdata tilgjengelig og brukervennlig for både store og små aktører.

– Alle vurderer det samme, men ikke spesielt godt

– Det er mange aktører som screener kunder basert på de samme dataene, men ikke alltid med riktig kompetanse eller innsikt i forhold til hva de skal se etter. Dette er både dyrt, ressurskrevende og lite effektivt. Og kunden – den næringsdrivende – ender i praksis opp med å betale for gjentatte kontroller.

Ifølge Bakken er den største utfordringen at alle sitter på hver sin side av bordet og må gjøre nøyaktig det samme: Revisorer, forsikringsselskaper, banker og regnskapsførere utfører i praksis like screeninger av samme virksomhet. 

Regnskapsførers kjernekompetanse bør brukes annerledes

I stedet foreslår han å bruke regnskapsførerens kjernekompetanse på en ny måte, nemlig å fokusere på selve regnskapsdataene som genereres, og å avdekke faktiske avvik og mistenkelige transaksjonsstrømmer:

– Dersom færre aktører måtte utføre den samme screeningen, og vi i større grad kunne gjenbruke hverandres klassifisering og vurdering, ville vi frigjøre tid og ressurser. Da kunne hver enkelt av oss heller konsentrere oss om å oppdage unaturlige transaksjonsstrømmer, mistenkelige variasjoner i lønnskostnader, inntjening eller varekostnader, sammenlignet med tilsvarende virksomheter.

Samtidig har nye teknologiske realiteter også skapt nye utfordringer, mener han:

– Når alt går elektronisk, mister vi ofte det manuelle blikket. Det betyr at mistenkelige fakturaer kan passere ubemerket, fordi ingen ser nærmere på dem. Men nettopp her har regnskapsførerne en unik posisjon, med sin tilgang til bedriftsdata og bransjeoversikt, sier Bakken.

Skybasert regnskap endrer spillereglene 

Bakken trekker frem nye, skybaserte regnskapssystemer som en mulighet til å bygge bedre analyseredskaper. Ulempen i dag, understreker han, er at datauttrekk på tvers av kunder er begrenset, fordi mange leverandører ikke tilbyr åpne API-løsninger som gjør det mulig å trekke ut, sammenstille og analysere større datasett på tvers av kundeforhold. 

– Hvis du prøver å se på tvers av en hel portefølje, får du i praksis ikke tak i nok data fra hver enkelt regnskapsløsning. Dermed blir det vanskelig å se mønstre. Vi ønsker at systemleverandørene skal tilrettelegge for nettopp denne typen analyser – og det må de få insentiver til å gjøre, sier han. 

De digitale verktøyene må dessuten være brukervennlige, mener han, og ikke kreve en uhensiktsmessig høy IT-kompetanse hos regnskapsfører. 

Trenger politisk ledelse og deling av data

Bakken mener et «dytt» fra myndighetene – i form av tydeligere krav eller retningslinjer – er nødvendig for å løfte bransjen. Hans visjon er at større og mindre regnskapsbyråer skal kunne kjøpe eller abonnere på et verktøy som enkelt identifiserer avvik i regnskapsdata. Det vil spare tid, koste mindre på sikt og gi mer treffsikre indikasjoner på faktisk risiko.

– Vi trenger en løsning som er brukervennlig, tilgjengelig for alle størrelser på regnskapskontorer, og som hjelper oss å se det unormale – det som avviker fra bransjestandard eller historiske tall for bedriften. På den måten kan vi konsentrere oss om reelle tegn til hvitvasking eller økonomisk kriminalitet.

Han understreker også at dersom flere aktører screener den samme virksomheten, bør grunnleggende funn kunne deles innenfor rimelighetens grenser. Hvis revisor, bank og forsikringsselskap allerede har vurdert en kunde, kunne regnskapsføreren fått tilgang til denne informasjonen, i stedet for å starte forfra. Det er imidlertid viktig å ivareta personvern og andre rettigheter i prosessen.

Bruk felles informasjon

– Tanken er ikke å åpne all informasjon for hvem som helst, men å unngå at alle henter nøyaktig de samme opplysningene igjen og igjen. Det handler om effektiv bruk av samfunnets ressurser og om å skape et best mulig grunnlag for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Ifølge Bakken ligger potensialet for et reelt gjennombrudd i nettopp denne helhetstankegangen, der aktørene ikke lenger kun opptrer isolert, men bruker felles informasjon til å målrette tiltakene mot hvitvasking. 

– Med riktig teknologi og myndighetenes hjelp kan regnskapsførere, revisorer, banker og andre samarbeide tettere om å avdekke økonomisk kriminalitet – samtidig som man sparer næringslivet for unødig tid og utgifter, sier han.