Lederlønnsvekst på 5,2 prosent

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet kunngjorde fredag at ledere på statens lederlønnssystem (SLS) hadde en lønnsvekst på 5,2 prosent i 2024. 5,2 prosent var også rammen for frontfaget i fjor, og ble til slutt den faktiske veksten i industrien (NHO-bedriftene). 

Statens lederlønnssystem omfatter om lag 250 av statens øverste ledere, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, samt toppledere i større etater og institusjoner, statsforvaltere og politimestere.

– Vi ga departementene klare føringer om at lønnsveksten blant lederne på SLS samlet ikke skulle overstige frontfagsrammen, og jeg er fornøyd med at dette ble fulgt opp, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

Lavere enn frontfaget over tid

Lønnsutviklingen for ledere på SLS bør ikke bidra til økte forskjeller i samfunnet. Sett over de siste fem årene har lønnsveksten for ledere på SLS i gjennomsnitt vært på 3,5 prosent pr år. I samme periode har veksten i frontfagsrammen vært på 3,7 prosent.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har det overordnede ansvaret for statens lederlønnssystem. Ordningen kobler resultat og lønn tettere sammen, og legger til rette for økt mobilitet i stillingene. 

Forslag om å avvikle SLS

Et lederlønnsutvalg oppnevnt av Solbergregjeringen anbefalte i 2022 at statens lederlønnssystem avvikles, og at alle stillinger på SLS øvreføres til hovedtariffavtalene (HTA) i staten. I hovedtariffoppgjøret i fjor kom ikke partene til enighet om dette. Neste mulighet for å gjøre endringer i denne ordningen er i hovedtariffoppgjøret i 2026.