– Mangelfull håndtering av økonomiske misligheter i norsk bistand

Riksrevisjonen har avdekket betydelige svakheter i hvordan Utenriksdepartementet (UD) og Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) håndterer risikoen for økonomiske misligheter i bistandsforvaltningen. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen betegner funnene som kritikkverdige.  

– Samlet sett viser denne undersøkelsen at forvaltningens håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistand har betydelige svakheter. Håndteringen av risikoen er ikke så effektiv som den kunne og burde ha vært, sa Schjøtt-Pedersen på pressekonferansen tirsdag 3. desember.

Han sier det er vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter. Den aktuelle kritikken er av kategori 2 (se faktaboks for Riksrevisjonens kategorier). 

Svak overordnet styring

Undersøkelsen avdekker mangler i den overordnede styringen hos både UD og Norad. Håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter er i begrenset grad tema i UDs etatsstyring av Norad og i virksomhetsstyringen i begge institusjonene. Generelle føringer om nulltoleranse for økonomiske misligheter og antikorrupsjon som tverrgående hensyn er uklart definert og ulikt forstått, noe som svekker dem som styringssignaler.

– Hverken Utenriksdepartementet eller Norad har etablert systemer eller rutiner som gir ledelsen styringsinformasjon om hvordan håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter fungerer, påpekte Schjøtt-Pedersen.

Mangelfulle risikovurderinger

Til tross for at bistand ofte gis til land med høy risiko for økonomiske misligheter, stiller ikke UD og Norad krav til at organisasjonene som mottar norske bistandsmidler, eller deres egne saksbehandlere, skal vurdere risikoen for misligheter. Dette anses som en vesentlig svakhet ved systemet. I flere av bistandsavtalene som er gjennomgått, er det lite konkret om hvordan økonomiske misligheter kan påvirke måloppnåelsen i prosjektene.

– Vi mener det er en svakhet ved systemet at det ikke stilles krav om å vurdere denne risikoen, sa riksrevisoren.

Svakheter i kontrolltiltak

Undersøkelsen viser flere svakheter i innretningen og utøvelsen av kontrolltiltak i tilskuddsforvaltningen. Forvaltningen inngår i flere tilfeller avtaler om prosjekter selv om tilskuddsmottaker ikke oppfyller krav til dokumentasjon på avtaletidspunktet. I noen tilfeller har forvaltningen lettet på avtalte kontrolltiltak knyttet til anskaffelser, til tross for at krav til dokumentasjon ikke er innfridd.

– Utenriksdepartementet og Norad har over tid vært kjent med svakheter i kontrollen som skal bli utført før utbetalinger, sa Schjøtt-Pedersen.

Mangelfull opplæring og kompetanse

God kompetanse blant saksbehandlere er avgjørende for å sikre kvaliteten på tilskuddsforvaltningen. Kun 7 prosent av saksbehandlerne oppgir at de får nødvendig opplæring for effektivt å forebygge, avdekke og reagere på økonomiske misligheter. Hele 28 prosent er enten helt eller delvis uenige i at de får tilstrekkelig opplæring. Gjennomgang av økonomi- og revisjonsrapporter pekes på som en særlig utfordring.

– Vi ser i undersøkelsen vår også et eksempel på at en tilskuddsmottaker leverer revisjonsrapporter som ikke er i henhold til avtale, men uten at noen i forvaltningen reagerer på det, sa riksrevisoren.

Behov for vesentlige forbedringer

Riksrevisjonen understreker behovet for vesentlige forbedringer i UDs og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter. For myndighetene er nulltoleranse for økonomiske misligheter et grunnleggende premiss for tildeling og forvaltning av bistandsmidler. Forvaltningen må ha tilstrekkelig sikkerhet for at tiltak som støttes av Norge, ikke bidrar til korrupt praksis.

– Omfanget av mangler og svakheter som framkommer i undersøkelsen, gjør at Riksrevisjonen vil understreke behovet for vesentlige forbedringer i Utenriksdepartementets og Norads håndtering av risikoen for økonomiske misligheter, sa Schjøtt-Pedersen.