Reagerer på skjønnmaling fra justisministeren 

Torsdag 20. juni skal justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl holde et møte med representanter fra nærlingslivet for å få næringslivets innspill på regjeringens nye stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som nylig ble vedtatt. I en pressemelding tilbakeviser Revisorforeningens leder justisministerens påstand om at Norge er i forkant med nye tiltak mot økonomisk kriminalitet.

– Tvert imot, vi er reaktive og bakpå, sier adm. direktør Karen Kvalevåg, som mener utfordringene har vært kjent lenge uten at det er tatt nødvendige grep.

– Både politiet, Skatteetaten og vi som jobber tett på næringslivet, har sett denne urovekkende utviklingen over lang tid. Økt digitalisering og svak kontroll, sammen med undervurdering av behovet for styrking av Økokrim og politidistriktenes økokrimenheter, har gitt smarte og tilpasningsdyktige kriminelle nær fritt spillerom, sier Kvalevåg. 

Revisorforeningens leder mener dette er en varslet storm: Anmeldelser fra både private og Skatteetaten er i en årrekke henlagt uten etterforskning, med det resultat at grove økonomiske lovbrudd i realiteten er blitt risikofrie. Dette svekker ikke bare finansieringen av velferdsstaten, det bryter også ned allmenhetens tillit til samfunnets evne til å forsvare enkeltpersoner og næringsliv mot kriminalitet, mener Kvalevåg.

Et skritt i riktig retning

– Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet gir en god situasjonsbeskrivelse, men tiltakene som foreslås er generelle og overordnede. Vi er spent på å se hva som konkret kommer ut av dette, og hvilke tiltak som settes i verk. Det haster med å iverksette kraftfulle tiltak, sier Kvalevåg.

– Forsøksprosjektet med at Økokrim tar ansvar for anmeldelser fra Skatteetaten i Oslo og Øst politidistrikter, er positivt, men det er også helt nødvendig å raskt ruste opp de regionale økokrimenhetene. Vi må ikke glemme at både enkeltpersoner og næringsdrivende rammes hardt av økonomisk kriminalitet. Det dreier seg ikke kun om kriminalitet begått mot felleksskapet og det offentlige, sier Kvalevåg.

Også små saker må etterforskes

– Økt oppdagelsesrisiko og sannsynlighet for å bli straffet, er forebyggende. Derfor må også mindre saker etterforskes. Mange av disse er heller ikke kompliserte. De er lavthengende frukter, hvor den preventive effekten av oppklaring er stor.

Det er flere hundre nyutdannede politifolk der ute som ikke får jobb i politiet. Mange av disse bør ansettes. Samtidig bør det omprioriteres internt i etaten, slik at vi får økt etterforskningskapasitet også i de mindre sakene. Økt rekruttering av personell med kompetanse innen økonomi/granskning og IT bør være en del av løsningen. Tverrfaglig kompetanse er en forutsetning for å få effektivitet og kvalitet i etterforskningen av slike saker, sier Kvalevåg.

– Politiets terskel for etterforskning økokrim-saker må senkes vesentlig. Det er et spørsmål om ressurser, men også om prioritering. Og det er helt avgjørende at vi gjenoppretter tilliten til at vi som samfunn evner å slå ned på alvorlig økonomisk kriminalitet, avslutter Kvalevåg.