Sirkulariteten står stille mens Norge outsourcer miljøproblemene

– Vi blir mer avhengige av globale verdikjeder. Med økende geopolitisk uro og handelskrig gir dette grunn til å rope varsko, sier Alexander Christiansen. 

Han er leder for Circular Norway, som nylig lanserte Circularity Gap Report Norway 2025, som de har utarbeidet i samarbeid med Circle Economy. 

Denne rapporten viser at Norges sirkularitet – andelen av økonomien som bruker gjenbrukte materialer – fortsatt står stille på 2 prosent. Dette er langt under verdensgjennomsnittet på 7,2 prosent.

Økt forbruk utligner gjenvinning

Selv om Norge har økt andelen avfallsgjenvinning fra 36 til 38 prosent siden 2018, viser rapporten at materialforbruket i samme periode har vokst med 6 prosent – fra 197 til 208 millioner tonn.

Det økende forbruket utligner dermed fremgangen i gjenvinning, noe som forklarer hvorfor sirkulariteten forblir uendret.

– Denne utviklingen svekker Norges kontroll over kritiske verdikjeder, fra matproduksjon til bygg, infrastruktur og transport. Vi er i for stor grad avhengige av globale verdikjeder som påvirkes av geopolitiske konflikter, handelskrig og klimarelaterte hendelser, sier Christiansen.

Kina-avhengigheten øker

Rapporten mener det er en urovekkende trend at en stadig større andel av Norges materialforbruk kommer fra import. I 2022 var hele 77 prosent av materialfotavtrykket importert, en økning fra 69 prosent i 2018.

Asia og Stillehavsregionen er nå Norges største materialleverandør med 80 millioner tonn, hvorav Kina alene står for 33 millioner tonn.

– Geopolitisk uro og økt import gjør norsk økonomi mer sårbar. Vi risikerer å miste grepet om verdikjedene, for eksempel innenfor bygg og transport, fordi vi er så avhengige av globale leverandører, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen.

Flytter utslipp utenlands

Miljøpåvirkningen blir i økende grad flyttet ut av landet. Selv om Norges totale klimafotavtrykk har holdt seg stabilt på 87 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, har andelen som stammer fra produksjon utenfor Norge økt fra 66 til 71 prosent.

– Dagens system skjuler utslippene vårt forbruk skaper i andre land. Det undergraver både motivasjonen for utslippskutt i produksjonsland, og sirkulære løsninger for ombruk i Norge, påpeker Christiansen.

Dette illustrerer en vesentlig svakhet ved Parisavtalen, som kun tar hensyn til utslippskutt innenfor Norges grenser, ikke de som genereres av norsk forbruk i andre land.

Bygg og transport er verstingene

Rapporten identifiserer bygg- og transportsektorene som særlig problematiske. Disse står for store deler av både materialforbruket og utslippene. Elektrifisering har forbedret forholdene i transportbransjen noe, men sektoren er fortsatt avhengig av store mengder importerte råvarer – spesielt til batterier.

– Rapporten viser tydelig at vi trenger sirkulære løsninger for sikker tilgang på kritiske råmaterialer, som til det grønne skiftet og forsvarsmateriell. En sirkulær økonomi er ikke et valg – det er en nødvendighet, sier Bjørn Arild Thon, administrerende direktør i RENAS.

Uansett hvordan Norge sammenligner seg med andre land på sirkularitet, kommer vi alltid dårlig ut: Vi havner bak land som Sverige (3,4 prosent), Danmark (4 prosent), Sveits (6,9 prosent), Storbritannia (7,5 prosent) og Polen (10,2 prosent). Samtidig topper Norge både materialfotavtrykk per innbygger og klimafotavtrykk per innbygger blant sammenlignbare land.

– Vi erkjenner at dagens forbruksnivå ikke er bærekraftig og at Norge fortsatt er langt unna å oppfylle våre klimaambisjoner. Denne rapporten gir avgjørende innsikt som er nødvendig for å oppnå reell fremgang, sier Kristin Halvorsen, direktør i CICERO.

Hva må gjøres?

– Norge må sette mål for å redusere det totale materialforbruket. Det haster, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond Norge.

Bjørn Kjærand Haugland, adm. direktør i Skift - næringslivets klimaledere, understreker behovet for samarbeid:

– Denne rapporten er en oppfordring til handling: Vi trenger sterkere samarbeid i verdikjedene og på tvers av sektorer for å få fart på sirkulære forretningsmodeller som skaper verdi og robusthet i økonomien.