Skattefeller for norske scale-ups: Advokat advarer mot hastverk i internasjonal ekspansjon

– Mange har ikke tatt med skatt i betraktning når de beregner risikoen ved å gå inn i nye markeder, sier Bruland.

Hun påpeker at norske scale-ups ofte skynder seg litt for mye med å etablere selskaper i utlandet – uten å vurdere hvilken rolle disse skal ha i konsernet, spesielt fra et skattemessig perspektiv. 

– Altfor ofte fører hastverket til blant annet unødvendig kapitalbinding, for høye kostnader, tidkrevende skattetvister og bøter. Dårlig internkontroll er ikke bare dyrt i dag, det gir også et omdømmetap i møte med fremtidige investorer, sier Bruland. 

Underskudd i utlandet kan ikke alltid utnyttes

En vanlig utfordring er at underskudd i utenlandske datterselskaper ikke alltid kan fradragsføres mot overskudd i Norge. Dette oppstår gjerne fordi man ikke er tilstrekkelig bevisst valg av selskapsform. 

– Hvis du alltid hadde hatt alt underskuddet fra operasjonene dine i Norge, og du senere får overskudd, kan du redusere fremtidig skattekostnad med det fremførbare underskuddet, sier Bruland.

Ved å spre underskudd over flere land uten mulighet for konsolidering, derimot, kan selskapet miste skattemessige fordeler og påvirke likviditeten negativt. 

Permanent etablert virksomhet og lokal beskatning

Ansettelse av medarbeidere i utlandet kan også utløse uventede skatteforpliktelser.

– Hvis du har ansatt tre selgere i Tyskland som har et eget kontor de går til hver dag, betyr det at du kan få en filial i Tyskland, sier hun.

Dette innebærer at selskapet må betale skatt på verdiskapningen som skjer der. Uregistrerte filialer kan føre til konflikter med lokale skattemyndigheter og komplisert opprydningsarbeid.

– Hvis du ikke gjør det tidsnok, kan de fleste lands skattemyndigheter bli vanskelige å ha med å gjøre, sier hun.

En god skattemessig løsning kan være at den utenlandske enheten fakturerer den norske for utført arbeid. Hvilken løsning som burde velges og som sikrer compliance med gjeldende regler vil være avhengig av hvilke aktiviteter som utføres.

Bruland minner om at selv innenfor EU varierer skattereglene betydelig.

– I Tyskland er den effektive skatteraten på 30 prosent, mens i Norge har vi 22 prosent. Så det er det å ta det litt inn i betraktning, påpeker hun.

Disse forskjellene kan ha stor innvirkning på selskapets totale skattebelastning og bør derfor vurderes nøye i planleggingsfasen.

Utvikling av IP 

Når det gjelder utvikling av immaterielle rettigheter (IP), er det sentralt å vite hvor IP-en eies og utvikles.

– Hvor eies den eiendelen fra? Og hvilket land er det? Generelt sett er det selskapet som sitter med residualprofitten der utviklingen og eiendelen er, sier hun.

Dette har betydelige skattemessige implikasjoner, da ulike land har forskjellige regler og insentiver knyttet til IP-utvikling. Ved å planlegge nøye og eventuelt utnytte skatteinsentiver, som for eksempel SkatteFunn i Norge, kan selskapet redusere skatterisikoen og øke avkastningen på investeringene sine.

Investorer ser etter god skattehåndtering

God skattehåndtering er også viktig når selskapet søker investorer eller planlegger børsnotering.

– Hvis du ikke har tatt skatt i betraktning og ikke tenkt på det, kan det gå ut over hvor bra du skinner på PC-skjermen til en investment banker, sier Bruland.

Investorer legger vekt på selskapets internkontroll og evne til å håndtere skatterisiko effektivt. 

Vekstselskapenes 7 vanligste skattefeller 

1. Manglende inkludering av skatt i risikovurderinger: Selskaper overser ofte skatteimplikasjoner når de vurderer risiko ved internasjonal ekspansjon. Det fører altfor ofte til uforutsette skattekrav og kostnader, og potensielt sett tap av muligheter. 

2. Feil valg av selskapsstruktur i utlandet: Valg av feil selskapsform uten å vurdere skattemessige konsekvenser. Høyere beskatning, som 15 prosent kildeskatt på utbytte fra USA til Norge ved valg av Inc.

3. Ineffektiv utnyttelse av skattemessige underskudd: Underskudd i utenlandske datterselskaper kan ikke alltid fradragsføres mot overskudd i Norge. Likviditeten påvirkes negativt når man ikke har muligheten til å utnytte fremførbare underskudd. 

4. Permanent etablert virksomhet uten riktig registrering: Noen bedrifter har hastverk med å komme i gang, og bruker i praksis norske eller utenlandske ansatte i utlandet uten å registrere virksomheten lokalt. Det kan føre til uventede skatteforpliktelser og konflikter med lokale skattemyndigheter.

5. Feil håndtering av immaterielle rettigheter (IP): Ofte er (deler av) utviklingen outsourcet til utenlandske miljøer. Det kan gi uklarhet rundt hvor IP-en eies og utvikles, og hvem som har kontroll over den. Også dette kan føre til skattetvister med andre land, som trekker ut i tid og binder likviditet.

6. Manglende dokumentasjon og internkontroll: Når bedriften planlegger for dårlig, fører det gjerne med seg utilstrekkelig dokumentasjon av beslutninger, transaksjoner og prisfastsettelse. Og det kan også fører til lange og kostbare skattetvister.

7. Omdømmetap blant potensielle investorer: Når investorenes due diligence avslører unødvendig høye skattekostnader, skader det bedriftens verdifastsettelse direkte – og indirekte gjennom risiko knyttet til å bli avslørt for å ha dårlig internkontroll.