Slik forberedes en børsnotering

En børsnotering, ofte kjent som en Initial Public Offering (IPO), kan gi muligheten til å hente inn nykapital for videre vekst og utvikling.

Men en børsnotering er ikke bare en finansieringsmulighet – det er også en strategisk beslutning som kan styrke selskapets posisjon, tiltrekke nye investorer og skape økt synlighet. Samtidig innebærer det større forpliktelser, strengere rapporteringskrav og et behov for robust intern styring og kontroll.

– Mange selskaper ser på børsnotering som en attraktiv mulighet når verdsettelsene på børsen er høye, men de undervurderer ofte de langsiktige forpliktelsene, sier director Vidar Stjern Nordtømme i PwC.

Dette er første artikkel i en serie hvor vi dykker ned i de viktigste stegene som tar et selskap fra planlegging til børsnotering.

Hvilken børs passer best?

Valget av børs avhenger av selskapets størrelse, ambisjoner og strategiske mål.

– Det finnes flere markedsplasser, både i Norge og internasjonalt. Valget må tilpasses selskapets behov og livsfase, forklarer partner Owen Lewis i PwC.

For norske selskaper er dette de mest relevante alternativene:

• Euronext Growth: En børs med forenklede rapporterings- og compliance-krav, av mindre selskaper som ønsker en mykere overgang til det å bli børsnotert ofte valgt som et første steg.
• Oslo Børs hovedlisten: For større selskaper som ønsker tilgang til mer likviditet og et bredere investorpublikum.
• Internasjonale børser: Selskaper med globale ambisjoner vurderer ofte Nasdaq, NYSE eller London Stock Exchange.

Beslutningstakere og involverte

Det er ofte eierne, ikke ledelsen, som bestemmer om et selskap skal børsnoteres.

– Private equity-investorer kan for eksempel ønske å selge seg ned, mens andre selskaper ser børsnotering som en mulighet for å hente kapital til videre vekst, forklarer Nordtømme.

Å forberede seg til en børsnotering på hovedlisten på Oslo Børs tar vanligvis 12 måneder, men noen selskaper klarer det raskere. Uansett er en strukturert prosess og kompetente rådgivere avgjørende for å sikre en vellykket notering.

En børsnotering krever samarbeid mellom flere nøkkelaktører:

• Styret og ledelsen – presenterer selskapet for investorer og sikrer daglig drift under prosessen.
• Revisor – sikrer at selskapets regnskap, styring og internkontroll oppfyller børsens krav.
• Børsnoteringsrådgivere – hjelper selskapet med å bli klar for børsnotering.
• Investor Relations (IR) – håndterer kommunikasjonen med investorer.
• Advokater – bistår i juridiske spørsmål og kontrakter.
• Oslo Børs – godkjenner at selskapet oppfyller noteringskravene.
• Investeringsbanker – henter inn kapital og sikrer en vellykket emisjon.
• Finanstilsynet – godkjenner noteringsprospektet og overvåker etter notering at selskapet følger regulatoriske krav.

Derfor er børsnotering krevende

En børsnotering er ikke bare en formalitet; det krever som regel mer av både økonomiavdelingen og selve selskapet:

• Krever robust finansiell rapportering: IFRS-regnskap, kvartalsrapportering og strengere compliance
• Omfattende due diligence: Selskapet blir sett på kortene av investorer, revisorer, advokater og tilsynsmyndigheter
• Økt eksponering og risiko: Noterte selskaper står overfor større regulatoriske og markedsmessige krav.
• Krever store ressurser fra ledelsen: Management må balansere IPO-prosessen med daglig drift.
• Strengere eierstruktur og governance: Investorer forventer god corporate governance, riktig styresammensetning og tydelige strategier.

– En børsnotering handler ikke bare om dag én på børs – det er en langsiktig forpliktelse som påvirker hele selskapet, sier Nordtømme.

Betydningen av timing og en solid equity story

For å overbevise investorer må selskapet ha en klar og overbevisende equity story.

– Investorer må forstå hva selskapet skal bruke kapitalen til og hvorfor det er en attraktiv investering, sier Lewis.

En godt formulert equity story øker sjansene for en vellykket notering og sikrer at selskapet prises riktig.

Børsnoteringer skjer ofte i sykluser, og selskaper må være klare når markedet er gunstig.

– Under den grønne bølgen for noen år siden fikk selskaper høy verdsettelse og hadde gode muligheter for å gå på børs. Å være forberedt når slike muligheter oppstår krever et erfarent rådgiverteam, forklarer Lewis.

En IPO Readiness-prosess kan være nyttig

Mange selskaper gjennomfører såkalte IPO Readiness-prosesser for å være forberedt når børsvinduet åpner seg. I korthet går de ut på følgende:

• Identifiserer gap og forbedringsområder: Helst ett år før notering.
• Øker forståelsen i ledelsen: Forbereder selskapet på kravene en børsnotering medfører og nødvendige tiltak.
• Gjør selskapet attraktivt for investorer: Sikrer høy kvalitet på rapportering, governance og compliance.
• Reduserer risiko og usikkerhet: Unngår overraskelser og forbedrer investorforhold.

– Jo bedre forberedt et selskap er, desto mer kontroll har de over prosessen og kommunikasjonen med markedet, sier Nordtømme.

I kommende artikler vil vi dykke dypere inn i kritiske faktorer som avgjør en vellykket børsnotering.