Slik kan CFO trene seg til å gjennomskue makroøkonomers dystre spådommer

I sommer analyserte Dagens Næringsliv hvor ofte økonomene treffer med sine spådommer om boligpriser, men det er ikke bare om boligmarkedet at ekspertene bommer. De siste fem årene har næringslivet blitt møtt med en tilsynelatende uendelig rekke av makroøkonomiske sjokk og kriser – og falske alarmer. 

I 2020, da pandemien førte til en intens resesjon, fikk vi høre at det ville bli verre enn 2008 og potensielt like ille som i mellomkrigstiden. I stedet fulgte en rask og sterk innhenting. I 2022, da rentene begynte å stige, ble det spådd et konkursras både her hjemme og i fremvoksende markeder – men det kom liksom aldri. 

Finansielle og organisatoriske kostnader

En artikkel i Harvard Business Review tok nylig for seg disse brå svingningene. Bak artikkelen står en partner og en seniorøkonom i BCG, og de mener at tiden er kommet for at topplederne selv begynner å vurdere spådommene som makroøkonomer og andre hiver rundt seg i mediene. 

For egen regning vil vi legge til at du som er CFO kanskje bør ta et spesielt ansvar for å tenke deg om to ganger før du aksepterer analyser eller prediksjoner om den fremtidige økonomiske utviklingen. De to artikkelforfatterne viser nemlig til at når spådommene ikke slår til, påfører det ledere og investorer to typer kostnader: finansielle og organisatoriske. 

Som et eksempel på førstnevnte, trekker de frem bilprodusenter som bestilte færre databrikker i 2020, fordi de trodde på spådommer om at resesjonen som Covid-19 forårsaket ville bli en langvarig, økonomisk depresjon. Dermed mistet de mye omsetning da markedet likevel hentet seg inn igjen. 

Som et eksempel på sistnevnte, fremhever de hvordan ledere kan miste tillit innad i egen organisasjon hvis de overreagerer med plutselige endringer i strategi, drift og kommunikasjon på bakgrunn av dystre spådommer – som senere viser seg å slå feil. Dette betyr ikke at makroøkonomiske vurderinger ikke er viktige, men at det er viktig å treffe rett.

Stormen etter den stille tiden

Artikkelen slår fast at den nåværende uroen er spesielt smertefull fordi den kommer etter fire relativt rolige tiår. Mange ledere har bygget sine karrierer og bedrifter med kraftig, strukturell medvind i ryggen. Økonomien har vært mindre volatil og syklusene lengre, og gjennom årene har en gradvis lavere inflasjon trukket rentene ned med seg. Over hele verden så man en cocktail av institusjonelle ordninger som oppmuntret ledere til å bygge et globalt nettverk av verdikjeder. 

Det var ikke fritt for tilbakeslag innimellom, ikke minst var den globale finanskrisen i 2008 lei for mange. Likevel har makroøkonomisk risiko gjennom de fleste av disse tiårene vært et mindre viktig tema i ledersamlinger og styremøter.

I dag står troen på en slik stabilitet for fall. Sjokk og kriser er tilbake – men det er også de falske alarmene. Ledere som ikke forstår kreftene som driver disrupsjoner, vil ha vondt for å holde hodet kaldt når økonomiske forhold, og historiene som fortelles om dem, begynner å svinge. 

Sjokk og kriser utgjør en reell trussel, men det kan være like farlig å overreagere på dem. Og i forbindelse med alle reelle kriser kommer det et utall falske alarmer. En forståelse for makroøkonomisk risiko – potensialet for negativ eller positiv endring, syklisk som strukturell – er avgjørende for å reagere på disse truslene med rasjonell optimisme.

Skille mellom falsk og ekte risiko

De to artikkelforfatterne – som også står bak boken «Shock, Crises and False Alarms», som tar for seg samme tema – har sett nærmere på hvordan ledere bedre kan skille de reelle risikoene fra de opphausede. De viser også hvordan ledere bør tilnærme seg ulike risikoer på forskjellige plan i økonomien.

Å forstå risiko handler ikke om å bygge den rette modellen – uansett hva økonomer vil påstå. Perfekt framsyn er umulig selv om vi ser utover grensene for modellering. Men ledere kan forsterke sin egen dømmekraft og bruke den til å se forbi overskriftene, finne årsakssammenhenger og fatte bedre avgjørelser.

De fremhever tre analytiske vaner som kan styrke din makroøkonomisk dømmekraft:

1. Slutt å tro på en «Altomfattende modell»: Det finnes ingen enhetlig teori, modell eller tilnærming som gir en korrekt og nøyaktig økonomisk prognose hver gang. Modeller er upålitelige fordi makroøkonomiske forhold tar utgangspunkt i gitte sammenhenger og bruker små utvalgsstørrelser.

2. Ta dommedagsprofetier med en klype salt: Ledere må hanskes med en konstant strøm av overskrifter som sier at katastrofen er rett rundt hjørnet. Dommedagsprofetier selger, og selv de mest respektable medier har en tendens til å hausse opp negative nyheter.

3. Tenk bredere om økonomiske analyser: La deg ikke skremme av tallknusere eller spåmenn og -kvinner med overdreven tro på egne modeller. Du har sannsynligvis en forståelse av risiko og kontekst for din bransje som går utenpå deres, og dersom du er utrustet med nysgjerrighet og dømmekraft kan du delta konstruktivt i en langt mer åpen debatt enn det disse «ekspertene» inviterer til.

Vurder økonomien på flere plan

Forfatterne gir eksempler på hvordan denne tilnærmingen kan brukes for å vurdere risiko i realøkonomien, finansøkonomien og den globale økonomien:

• I realøkonomien viser de hvordan en eklektisk tilnærming tidlig kunne forutse en V-formet innhenting etter Covid-19, i motsetning til konsensus som forventet en langvarig nedgang.

• For finansøkonomien bruker de offentlig gjeld som eksempel, og argumenterer for at ledere bør fokusere mindre på gjeldsnivåer og mer på forholdet mellom renter og vekstrater.

• I den globale økonomien understreker de at geopolitiske hendelser ikke nødvendigvis har en direkte eller forutsigbar økonomisk innvirkning, og at kontekst og reaksjoner ofte er viktigere enn selve sjokket.

Det er også verdt å understreke at det er grunn til litt optimisme. Selv om situasjonen virker truende, kan en periode med litt strammere økonomi ha positiv innflytelse på økonomien: Et strammere arbeidsmarked vil drive frem produktivitetsvekst, høyere renter vil føre til bedre kapitalallokering, og utfordringer globalt vil stimulere til mer investeringer innenlands.

Eller som artikkelforfatterne sier det: For å gjennomskue falske alarmer og forstå makroøkonomiske risikoer bedre, mener artikkelforfatterne at du bør tenke litt bredere enn «clickbait»-kulturen oppfordrer til, og gjerne også bredere enn økonomisk teori åpner for. Ledere bør rett og slett satse på å gjenfinne sin egen dømmekraft.