Svært høy soliditet for norske bedrifter

Til tross for en markant nedgang i lønnsomheten i 2022 og 2023, forbedret norske selskaper sin finansielle stabilitet i fjor med den høyeste egenkapitalen på ti år. Dette viser en ny analyse fra forretningsdata- og analyseselskapet Dun & Bradstreet.

Figur fra Dun & Bradstreet for soliditeten i norske selskaper i perioden 2012-2023
Egenkapitalen i norske aksjeselskaper stiger til rekordnivåer, mens resultatgraden peker i motsatt retning, melder Dun & Bradstreet.
Publisert Sist oppdatert

I fjor sank resultatgraden for norske gjennomsnittsbedrifter fra 5.9 prosent i 2022 til 5.2 prosent i 2023. Dette er den laveste resultatgraden på ti år. 

Samtidig steg egenkapitalandelen – som er egenkapitalen i forhold til totalkapitalen – fra 32.5 prosent i 2022 til 32.8 prosent i 2023. Dette er rekordhøyt og det høyeste nivået dette nøkkeltallet har nådd på de siste ti årene.

Dette fremkommer i en analyse som Dun & Bradstreet har foretatt, ved å gjennomgå årsregnskapene til 148 863 norske aksjeselskaper med en omsetning på over én million kroner.

Utvikling over tid

– Egenkapitalandelen har over lengre tid vist en noe annen utvikling enn lønnsomheten ved at den har økt også i tider med nedgang i lønnsomheten. Bedriftene ser ut til å ville beholde bufferen som selskapene har bygget opp i perioden med bedre inntjening,, sier Brit Elise Melhus, analytiker i Dun & Bradstreet.

– I perioder med bedring i inntjeningen, så er det naturlig at soliditeten også bedrer seg. Det forutsetter imidlertid en forsiktig utbyttepolitikk, som det ser ut som bedriftene har hatt under pandemien, sier hun videre.

Det er først og fremst de små bedriftene som beholder den høye egenkapitalandelen, mens de aller største bedriftene de siste årene igjen reduserte egenkapitalandelen og den ligger nå på nivåer som før pandemien.

Stor variasjon mellom bransjene

Lønnsomheten har svekket seg på tvers av næringslivet. Melhus forklarer at økte kostnader er den viktigste årsaken til nedgangen i resultatgraden. Fremfor alt rammes de bedriftene som allerede har utfordringer med dårlig eller negativ lønnsomhet og en lav egenkapitalandel. Disse har i 2023 sett lønnsomheten kraftig forverret.

– Kostnadene økte dobbelt så raskt som inntektene i 2022, drevet av høy inflasjon, svak krone, renteøkninger og lønnsutvikling, sier Melhus.

Den siste tiden har imidlertid inflasjonen avtatt, og alt tyder på at mange bedrifter vil oppleve en lavere kostnadsøkning fremover. Den rentenedgangen som forventes i første kvartal 2025, vil sannsynligvis utløse økt etterspørsel, noe som gir bedriftene mulighet til å øke inntjeningen.

To bransjer rammes hardere enn andre

Analysen viser også stor variasjon mellom ulike bransjer: I detaljhandelen har resultatgraden falt fra rundt 4,5 prosent under pandemien til 2,4 prosent i 2023. Innen bygg- og anleggsbransjen sank den gjennomsnittlige resultatgraden til 3,8 prosent – det laveste nivået på ti år. Egenkapitalandelen i både bygg og anlegg og detaljhandelen har imidlertid holdt seg stabil siden 2020.

– Detaljhandelen, som er en lavmarginbransje, er sårbar, da forbrukernes kjøpekraft reduseres i perioder med høy inflasjon og høyere renter, noe som fører til lavere salg. Bygg- og anleggsbransjen påvirkes sterkt av renteøkninger som øker kostnadene for lån og investeringer, samt fluktuasjoner i råvarepriser som påvirker byggekostnadene, sier Melhus.

Powered by Labrador CMS